Onsdag 16. januar kl. 17.00
Bokkveld: Marte Michelet i samtale med Espen Søbye
Marte Michelet har skrevet boka "Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet", en bok som har høstet strålende anmeldelser, og som har blitt gjenstand for heftig debatt og oppmerksomhet, både i og utenfor fagmiljøet. Michelet kommer til Tronsmo bokhandel onsdag 16. januar for å møte filosof og forfatter Espen Søbye, som bl.a. har skrevet boka "Kathe - alltid vært i Norge".
Torsdag 17. januar kl. 17.00
Boksamtale og signering: Rosa Luxemburg - En biografi
Samtale med forfatterne Ellen Engelstad og Mimir Kristjansson ledet av Ingrid Wergeland, Manifest Tankesmie, etterfulgt av signering.
En rystende bok som kaster nytt lys over en sentral del av norsk
krigshistorie.
Berlin, 1941. Høyt oppe i naziregimet er juristen Helmuth James von Moltke
del av en tysk gruppe som aktivt motarbeider Hitler. Når han får
informasjon om hvilken skjebne som venter jødene, setter han i gang et
livsfarlig dobbeltspill. Samtidig, i Norge, har den norske
motstandsbevegelsen klart å bygge opp en slagkraftig organisasjon. Men hva
får hjemmefronten egentlig vite om de kommende jødedeportasjonene fra
Norge?
773 norske jøder ble sendt til de tyske dødsleirene. Den etablerte
fortellingen har i alle år vært at aksjonen kom som lyn fra klar himmel
og at hjemmefronten gjorde alt som sto i dens makt for å redde jødene. I
Hva visste hjemmefronten? blir denne fortellingen for første gang kritisk
undersøkt. Marte Michelet legger fram nye funn og dokumenter som avdekker
en helt annen historie. Hun avslører unnvikelsene i den norske
motstandsbevegelsen både før, under og etter aksjonen mot jødene. Ikke
minst viser hun hvordan flere motstandshelter og historikere i ettertid har
dysset ned, sminket over eller hemmeligholdt vesentlig informasjon.
Året er 1919. I Tyskland mobiliserer de høyreradikale mot «jødebolsjevikene». I Sovjetunionen er den revolusjonære entusiasmen på hell. Partidiktaturet begynner å feste grepet.
I det krigstrøtte Berlin kjemper Rosa Luxemburg mot krig og kapitalisme, og for en annen og mer demokratisk sosialisme enn den som foreskrives i Moskva. Dette er historien om den lille polsk-jødiske kvinnen som både Hitler og Stalin fryktet, og om et mord som kan ha forandret et helt århundre.
Det er også en bok om hvordan tankegodset til en av den demokratiske sosialismens store pionerer i dag har blitt aktualisert. I en tid der både høyrepopulistiske bevegelser og den radikale venstresiden vokser, trengs Rosa Luxemburgs tanker på ny.
Georg Büchner skrev fortellingen Lenz to år før han døde, men den ble først gitt ut posthumt i 1839. Teksten er basert på dagbøkene til presten Johann Friedrich Oberlin fra vinteren 1778. Da hadde forfatteren Jakob Michael Reinhold Lenz søkt tilflukt hos ham, forvirret og på vei inn i galskapen. Büchner kjente seg igjen i Lenz og skrev en skildring som både i form og innhold staket ut en ny vei for litteraturen: innover i menneskesinnet, uten blikk for konvensjoner og moralske fordommer.
Hovedsaken for Büchner var innlevelse i andre mennesker, og gjerne de som falt utenfor samfunnet. Hovedpersonen i Lenz kjenner seg trengt opp i et hjørne, og galskapen blir den ytterste konsekvensen av det mislykkede og umulige opprøret mot samtidens konvensjoner. Lenz er således regnet som en av de første tekstene i den moderne litteraturen.
SKALDs klassikere er en serie av vellagrede, håndplukkede verk i ny, frisk og nynorsk språkdrakt som skal gi leseglede til folket.
En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.
Det er vanskelig å se for seg et liv uten sosiale medier, men forfatter Jaron Lanier insisterer på at du vil få det bedre uten. I denne viktige boken presenterer han ti argumenter for hvorfor vi alle bør være mer bevisst vår aktivitet på nettet. Sosiale medier har en tendens til å bringe frem det verste i oss. Det gjør politikk skremmende, fordreier vårt forhold til sannheten og distanserer oss fra andre mennesker selv om vi har mer «kontakt» med andre enn noen gang før. Hvordan forbli uavhengige i en verden der vi er under kontinuerlig overvåkning og konstant blir stimulert av algoritmer?
Oljen la grunnlaget for det moderne norske velferdssystemet. Nå er næringen på hell. De siste årene har et stort og langvarig fall i oljeprisene ført til store oppsigelser i petroleumsbransjen. Samtidig vokser nye og mer klimavennlige energikilder frem. Likevel er det lite som tilsier at Norge og vårt mektige oljeselskap Statoil tar konsekvensene av dette. Hvorfor er det så vanskelig for oss å legge om kursen for fremtiden? Og hvorfor tar ikke politikerne, som snakker varmt om det grønne skiftet, grep om selskapet de selv eier?
«Fargen vinner i verdi hvis den forestiller noe, slik lyset viser seg tydeligst i støvsøylen», skriver Håkon Bleken i en aforisme. I 2015 begynner en samtale mellom Bleken og litteraturkritikeren Tom Egil Hverven. De møtes jevnlig de neste årene, for å snakke om forholdet mellom billedkunst og litteratur - og om hva det kan bety at Bleken kalles en litterær maler.
Samtalene avspeiler møtet mellom en maler og en leser, med dybdeboring i Blekens store interesse for litteratur. Han framstår som en lidenskapelig diktleser, men diskuterer like gjerne verker av Henrik Ibsen, Oscar Wilde, Thomas Mann, Karen Blixen, Tove Ditlevsen og Dag Solstad. Bit for bit avdekkes også Håkon Blekens familiehistorie og sykdomsperioder. Hva betyr det at en kunstner til en viss grad må ha tidens sykdommer? Og hvilke spor har det satt at jødene forsvant fra Trondheim da Håkon Bleken var 12-13 år? Lyset i støvsøylen er et nærgående portrett av en kunstner, som undersøker kunstens forhold til virkelighet. Bokas form tar Blekens kraftfulle billedspråk på alvor, samtidig som samtalene er preget av blekensk humor.
Det felles gode er kanskje ikke lengre på moten som idé, skriver Robert Reich i denne boka, men det er likevel et grunnleggende premiss for alle samfunn og alle stater. I et USA hvor alenegang har seiret i den politiske debatten, viser han hvordan "common good" faktisk også er et klassisk amerikansk ideal. Med eksempler på hva eskalerende inntektsforskjeller fører med seg av grådighetskultur og korrupsjon, er boka en tydelig og klar påminner om hva som står på spill i denne verdidebatten, slik den utkjempes ikke bare i USA, men også her hjemme.
Denne vakre boken samler inspirerende brev fra mange av dagens mest innflytelsesrike aktører innen kunst, kultur, vitenskap og mer. Brevene reflekterer over gleden av lesning, og hvordan bøker har utvidet, og til og med formet, deres erfaringer som menneske. Boka er også rikt illustrert, der hvert brev har sitt eget visuelle sidestykke utført av kjente illustratører, designere og tegneserieskapere.
Blant de mange ulike bidragsyterne finner vi blant annet Jane Goodall, Neil Gaiman, Jerome Bruner, Shonda Rhimes, Ursula Le Guin, Yo-Yo Ma, Judy Blume, Lena Dunham og mange flere. Blant illustratørene er det navn som Marianne Dubuc, Sean Qualls, Oliver Jeffers, Maira Kalman, Chris Ware, Shaun Tan, Tomi Ungerer og Art Spiegelman.
Passer til både barn, ungdom og voksne.
Boka er et kollektiv, frivillig samarbeidsprosjekt og overskuddet går til The New York Public Library systems.
Sykdom og lidelse har alltid vært en del av den menneskelige
tilværelsen, og vi har med vekslende hell alltid forsøkt å gjøre noe
med det. Dette er beretningen om den vestlige legekunstens utvikling, fra
sin spede begynnelse i de eldste tider til det 20. århundrets avanserte
medisinske disipliner, fra overtro og gode råd til vitenskap og forskning.
Dette er en bok om de fantastiske fremskrittene vi har gjort, men også om
de mange feilskjærene på veien. Medisinhistoriens store navn, som
Hippokrates, Galenos, Harvey, Koch, Pasteur, Ehrlich, Virchow og Fleming,
ledsages av mindre begavede skikkelser, med sine underlige teorier og
merkelige behandlingsmetoder.
Med sin bakgrunn som lege og professor i psykiatri og empirisk livsfilosofi
har Nils Uddenberg de beste forutsetninger for å løfte frem denne
fascinerende og mangefasetterte historien. Den prisbelønnede forfatteren
gir levende og fargerike skildringer fra den lange kampen på den
medisinske fronten, hans fremragende formidlingsevne gjør stoffet lett
tilgjengelig også for lesere uten medisinske forkunnskaper.
I 2010 ble menneskerettsjuristen Philippe Sands invitert til å forelese i Lviv i Ukraina. Det skulle forandre livet hans, og gi verden det som sannsynligvis er en av de beste sakprosabøkene noensinne skrevet om 2. verdenskrig. I Lviv, som den gang het Lemberg, vokste bestefaren til Philippe opp, en elegant, tilknappet og hemmelighetsfull mann. Byen hadde også vært studiestedet til Raphael Lemkin og Hersch Lauterpacht, to jødiske jurister som mot alle odds maktet å utvikle et lovapparat som skulle gjøre det mulig å domfelle nazistene for overgrep mot menneskeheten etter krigen. Men Lviv var også Hans Franks by, Hitlers fanatiske rådgiver og sjefsjurist, berykta for sitt brutale styre i det okkuperte Polen og Ukraina. I jakten på egen familiehistorie og byen som forsvant tar Sands leseren med på en forrykende reise, der historisk detektivarbeid, politisk refleksjon og personlig beretning bunner ut i en sterk meditasjon over minner, forbrytelser og skyld – som fremdeles etterlater arr og smerte i etterkommerne. Lemkins og Lauterpachts juridiske arbeid gjorde Nürnbergprosessen mulig, der blant annet Hans Frank møtte sin skjebne. Christian Rugstads oversettelse er glimrende.
Legg produktene du ønsker i handlekurven og gå til kassen for å betale.
Du kan også lagre handlelister til senere bruk - eller dele dine lister med andre.
Les våre betingelser.
Vi godtar
Eller vi kan sende faktura.