I 2010 ble menneskerettsjuristen Philippe Sands invitert til å forelese i Lviv i Ukraina. Det skulle forandre livet hans, og gi verden det som sannsynligvis er en av de beste sakprosabøkene noensinne skrevet om 2. verdenskrig. I Lviv, som den gang het Lemberg, vokste bestefaren til Philippe opp, en elegant, tilknappet og hemmelighetsfull mann. Byen hadde også vært studiestedet til Raphael Lemkin og Hersch Lauterpacht, to jødiske jurister som mot alle odds maktet å utvikle et lovapparat som skulle gjøre det mulig å domfelle nazistene for overgrep mot menneskeheten etter krigen. Men Lviv var også Hans Franks by, Hitlers fanatiske rådgiver og sjefsjurist, berykta for sitt brutale styre i det okkuperte Polen og Ukraina. I jakten på egen familiehistorie og byen som forsvant tar Sands leseren med på en forrykende reise, der historisk detektivarbeid, politisk refleksjon og personlig beretning bunner ut i en sterk meditasjon over minner, forbrytelser og skyld – som fremdeles etterlater arr og smerte i etterkommerne. Lemkins og Lauterpachts juridiske arbeid gjorde Nürnbergprosessen mulig, der blant annet Hans Frank møtte sin skjebne. Christian Rugstads oversettelse er glimrende.

I det periodiske systemet er alt du trenger for å forstå verden rundt deg. Her ligger forklaringen på hvordan oksygenet i lufta kommer seg over i blodet når du puster. Hvorfor biffen blir så saftig og deilig når du steker den riktig. Hvorfor stål blir sterkere når du finner den rette blandingen av metaller. 

Men det periodiske system skjuler også 118 historier om menneskene som oppdaget grunnstoffene og om tiden de levde i. Det er historien om hvordan kjemien ble en vitenskap - fra grekernes første famlende forsøk, via gulltørste alkymister til moderne forskningslaboratorier. Det er historien om flaks og uflaks - og om slurv. Og som alltid når mennesker er ute etter nye oppdagelser, er det historier om sjalusi, misunnelse og jakt på ære og berømmelse.

Lovprist vitnesbyrd om vår tids rasisme.
Å vere medborgar er ei forventning om at du skal delta, sjølv om samfunnet du lever i, fengslar, skadar og drep kroppar som ser ut som din. «Medborgar» er eit litterært vitnesbyrd over korleis rasismen til dagleg gjennomsyrar livet vårt, og er ei av dei mest lesne og omtalte amerikanske diktbøkene dei siste åra. Med ei blanding av poesi, prosa, essay og bilete naglar Claudia Rankine fast erfaringa med å bli gjort til den andre og utfordrar forståinga av kva det vil seie å vere medborgar, med døme frå framgangsrike personar som Serena Williams og Zinedine Zidane, frå TV og frå dagleglivet - i køen i matbutikken, i klasserommet, på jobben.

Michael Aglietta utforsker fem tusen år med hvordan penger har utviklet seg, og det nære forholdet økonomi og makt har. Han analyserer hvordan politiske strukturer og økonomiske systemer har påvirket hverandre, for å gi leseren et overblikk og forståelse av hvordan kapitalisme kan ha overlevd så lenge som det har.

I denne boken forklarer Olusoga hva som skjedde med kunsten i oppdagelsestiden , når sivilisasjoner møtte hverandre for første gang. En tid med både erobring og ødeleggelse, men også gjensidig nysgjerrighet og utveksling av både ideer og varer. I andre del av boken tar han for seg samme tematikk etter den industrielle revolusjon og mot nyere tider.

I første del (How do we Look) tar Mary Beard for seg menneskelskildring i kunst fra de aller tidligste eksemplene og forklarer hvordan de har påvirket hverandre gjennom kulturutveksling og fortsatt påvirker hverandre i dag.
I del to (The Eye of Faith) beskriver hun sammenhengen mellom kunst og religion, og hvordan avbildninger av det guddommelige har stått så sterkt i så mange religioner.

Nyliberalister hater staten. Eller gjør de? I historien om den nyliberale globalismen følger Quinn Slobodian en gruppe tenkere fra asken i Habsburg-riket til opprettelsen av Verdenshandelsorganisasjonen for å vise at nyliberalismen dukket opp, ikke for å forminske regjeringen og avskaffe forskrifter, men å omfordele dem på et globalt nivå. Nyliberalistene ønsket ikke å forkaste reguleringsstaten, men å utnytte den til sitt store prosjekt; å beskytte kapitalismen på en global skala. Det var et prosjekt som forandret verden, men det ble også undergravet igjen og igjen av ulikhet, ubarmhjertig forandring og den sosiale urettferdigheten som fulgte med prosjektet.

I Bygården tar Mirjam Sorge Folkvord og Brian Cliff Olguin oss med inn bak gardinene i en bygård på Torshov i Oslo. 
I møte med menneskene som bor der, forteller de historien om norsk boligpolitikk og en bygård som i nesten hundre år har vært i kommunens eie, men som nå står overfor et tidsskille. Det er en historie om fortid og nåtid, om marked og velferdsstat, om de som er innenfor og de som faller utenfor. Det er også en historie om hvordan boligpolitikken påvirker oss alle, og hva vi gjør for å sikre de mest sårbare blant oss et godt sted å bo.

Andre bind i kritikerrost og reflektert trilogi som utforsker personlig erfaring og behovet for å fortelle. 
Etter et samlivsbrudd flytter Faye til London. Hun strever med å bygge en ny tilværelse for seg selv og de to sønnene sine, og bruddet blir katalysatoren for en rekke endringer av personlig, moralsk, kunstnerisk og ikke minst praktisk karakter. Hun pusser opp et hus og samtaler med andre i et forsøk på å finne igjen troen på livet, men vakler mellom å kjenne seg sterk og fullstendig maktesløs, å være i ferd med å dø og å bli født på ny. Transitt viderefører tematikken i Cusks forrige bok, Omriss, og handlingene ses gjennom blikket til den samme reflekterte hovedpersonen. Romanen byr på betraktninger over barndom og skjebne, over sorgens egenverdi, moralske utfordringer, og ansvaret man har for familie og egen lykke. Med sårbar ærlighet beskriver Cusk noen av de mest grunnleggende erfaringene man gjør seg gjennom livets overganger.

"Bok om sorg (Fortellingen om Nils i skogen)" er historien om familien som blir igjen. Om en mor som bare gråter, om en far som ikke er tilstede, om søsken som prøver å forstå. Skaranger skriver rått og rørende om livredning og ansvar. Hun skriver om fortvilelse og raseri, men også om kjærlighet, håp og lyset som finnes.

En forfatter tar på seg et oppdrag fra en spillefilmprodusent og reiser til Kongo for å skrive et manus om de to dødsdømte norske fangene Tjostolv Moland og Joshua French. I militærfengselet i Kinshasa presenterer de to ham for den «brutale og sanne historien» om hva som egentlig skjedde da sjåføren deres ble skutt og drept på en jungelvei i Øst-Kongo i 2009. Men kan forfatteren stole på «sannheten»? Var de to eks-soldatene oppriktige, eller dekket deres fortelling over noe annet og mer betent?

Basert på virkelige hendelser er Kongonotatene en roman om et land i krise og om en sannhetsforståelse i sammenbrudd. Forfatteren strever med å finne ut av hva han kan tro på i Kongo, men langsomt avdekkes likevel en mørkere og mer brutal virkelighet som også kommer til å påvirke forfatterens eget liv, hans forståelse av sin egen bakgrunn, og den rollen han prøver å innta som skrivende menneske i spennet mellom diktning og tvilsomme sannheter.

Mange tyr til gråt når de er sinte fordi sinnet er blitt holdt inne for lenge, eller blir deprimerte fordi de snur sinnet innover. Kvinner er underbetalt, overarbeidet og oversett, og har god grunn til å være rasende. Denne boka analyserer hvordan og hvorfor mange undertrykker sinet i møte med emner som frykt og objektivisering, og viser hva man kan gjøre med det.

I sin nye roman Rase utforsker Monica Isakstuen et ukontrollert sinne, et sinne som bobler opp i hovedpersonen i omgang med hennes nærmeste, mot barn og mann, mot de hun elsker høyest. Hvor kommer dette raseriet fra og i hvilken grad gjør det skade? Er det holdninger eller handlinger som bestemmer hvem et menneske er?

Rase er roman som på mange måter følger i fotsporene til Isakstuens forrige, men i denne romanen er det et nytt liv som formes, med nye forhold, nye barn og nytt hus, og det er her det virkelig raser: Hvordan å leve med, og oppdra småbarn, den invasjonen av livet og oppgivelsen av selvet det medfører, frustrasjonen og den noen ganger totale hverdagshåpløsheten, og jeg-personens måter å forholde seg til og reflektere omkring dette på, er sentrale tema i romanen.

Supermonstrøs samling med over 480 bilder fra en av moderne tids største kunstnere.