Når vi får spørsmål om globale trender, svarer vi nesten alltid feil. Det hjelper ikke om du er student, nobelprisvinner eller ledende politiker - på spørsmål om verdens utvikling, gjør aper det like bra som oss mennesker. I denne boka viser Hans Rosling, Ola Rosling og Anna Rosling Rönnlund, hvilke feiltagelser hjernen vår gjør, hvordan vi bryte med tankefeilene og hvordan vi kan forstå bedre.
Denne boka var den verdensberømte legen og statistikeren Hans Roslings siste bidrag til folkeopplysning før han gikk bort i 2017.
Denne boken er et kampskrift om miljøkrisen. Den tar et radikalt oppgjør med vår tids måter å omgå problemene på, illustrert som en gammeldags «fuglekøye» (ref. decoy), en «fuglefelle» med ni «ruser». I disse blindgatene er de fenomenene som hindrer oss i å tenke klart og snakke sant.
En ruse er for eksempel troen på at teknologien vil finne løsninger for oss, som gjør at vi ikke behøver å forholde oss til miljøkrisen. Andre «feller» er intetsigende forbruk, konkurranseutsetting og outsourcing av alle mulige funksjoner, både i næringslivet og privatlivet, som stresser oss og hindrer mennesker i å ha kontakt med naturen og seg selv.
Hva om alle fikk en fast inntekt fra staten, uten forpliktelser eller krav? Ville mange slutte å jobbe? Ville flere etterutdanne seg, engasjere seg i frivillig arbeid - eller kanskje starte egen bedrift? De nærmeste årene vil føre med seg teknologiske endringer som vil fjerne mange arbeidsplasser. Roboter truer jobbene til både butikkmedarbeidere, reiseagenter, sjåfører og fondsmeglere. Stadig flere skyves ut av et arbeidsliv som ikke trenger dem lenger. Velferdsstaten som skal sørge for dem, er under press. For å unngå et framtidig sosialt sammenbrudd må vi tenke nytt om forholdet mellom arbeid og kapital, fritid og velferd. Det er her den gamle ideen om borgerlønn har fått ny aktualitet. Mange land eksperimenter allerede med denne formen for samfunnslønn, og kjente gründere som Elon Musk og Bill Gates diskuterer borgerlønn med nobelprisvinnende økonomer verden over. Forfatterne Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen tar den internasjonale diskusjonen om borgerlønn hjem. Blant politikere, forskere, fagforbund og næringsliv i Norge er meningene delte, men det er viktig at vi tar debatten nå. Vi har ikke råd til å la være.
Byens spor - Maj av Lars Saabye Christensen er bind to trilogien Byens
spor.
Sentralt i Byens spor står Maj, hennes skjebne er tett vevd sammen med
byen og gatene hun lever i: Men like mye med menneskene hun deler byen med,
først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnen i Røde Kors som utgjør
Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Jespers kamerat Jostein som går i
slakterlære og er på vei inn i arbeidslivet, et liv også Maj må tre inn
i. For ting begynner å haste:
Ingeborg hadde suksess med en roman for ti år siden. Nå jobber hun deltid som kontormedarbeider i et bemanningsbyrå. Hun bor sammen med hunden sin i en leilighet ved en park i byen mens hun venter og tenker på datteren Selma, som nettopp har flyttet hjemmefra. Selma er i ferd med å omsette de politiske ideene sine til konkrete handlinger. Selv vil Ingeborg skrive en doktorgradsavhandling i idéhistorie, men det blir stadig tydeligere at dette prosjektet ikke er forankret i akademiske eller andre realiteter
Ragnar Johansson blir født i 1932, et tidsskille i Sveriges historie. Det svenske sosialdemokratiet renner i årene hans, han tror på det og tar ansvar for det, fordi det løfter mennesket ut av mørket og inn i en moderne tid. Tidvis forakter Ragnar sin mor, Svea, der hun baker og rydder, sylter og safter, og representerer det fattige bondesamfunnet. Ragnar priser heller effektiviteten som kommer med vaskemaskin og hurtigmat. Når Ragnar selv får barn, oppdrar han dem i sitt tidsbilde, og i skisporet står han og sekunderer mens datteren Elsa jobber for å bli en av landets fremste skiløpere. Der moren Svea er en etterlevning fra forhistorisk tid, er Elsa håpet for framtiden. Men så oppdager Ragnar at verden rundt ham er i endring. Står hans storhetstid for fall?
Lena Andersson mottok jublende kritikk for sine to bøker om den kjærlighetssyke Ester Nilsson. Nå er hun tilbake med sin sedvanlige skarpe penn, og med Sveas sønn leverer hun en morsom, klok og rørende generasjonsroman om de endringene som forener og skiller oss mennesker fra hverandre. Og om å våge å være sann mot seg selv.
Los Angeles er hovudperson i Anna Kleivas første prosabok, som gjennom ulike perspektiv og forteljemåtar forsøker å kartleggje og forstå den oppdelte og sprikande amerikanske byen. Reiseskildringar frå fleire møte med L.A. i perioden 2008–2017 blir i denne boka føydd saman med forteljingar, samtalar, poetiske og essayistiske tekster, og ei viss Angelenas brev til ukjend adressat.
Echo Mountain handlar om byen som draum, myte og fiksjon, men også om jakta på kva slags stemmer, historier og realitetar som skjuler seg under den glitrande overflata. Det er ei bok om å ha ein kjærleiksaffære med ein by, om tiltrekking og utstøyting, men også om å betrakte og skildre: Korleis fortelje om det som er skiftande og fullt av motsetningar, som ikkje lèt seg fange eller avgrense?
Anna Kleiva kombinerer forteljande, sansande og essayistisk språk på ein eigenarta måte, og viser byen som natur og konstruksjon, jungel og maskin: Echo Mountain er eit flettverk av tekster om byen slik den blir sett frå fjellet, ørkenen, motorvegen eller Downtown, og slik den møter oss i litteratur, poesi, film, folklore og musikk, i kulturen og historia.
Det er ei rik og mangslungen bok, dels inderleg og subjektiv, dels undersøkande og analytisk, tvers igjennom fascinerande og klok. Boka er illustrert med fotografi av Yngvild Gotaas Torvik.
Moren til Charlotte er alltid hjemme, likevel er hun aldri der. Hun
bruker mesteparten av tiden til å sove, og sterke medisiner for å holde
seg i søvn.
Når moren ikke sover, gir hun Charlotte nye fedre. Én av dem viser henne
et glimt av at noe annet og bedre er mulig. Men det varer altfor kort, så
kommer det en ny far.
Som tolvåring opplever Charlotte noe hun ikke har forutsetning for å ta
innover seg. Etterhvert fatter hun nytten av morens pillebruk, glad for å
oppdage at det finnes måter å skru av følelsene sine på.
Snart lever Charlotte med stor avstand både til seg selv og til andre. Er
det mulig å komme seg ut av en barndom med så destruktive
mønstre?
I moderne samfunn er ikke ulikhet bare et spørsmål om økonomi, men
også din oppfatning av hvor mye penger du har i forhold til andre. Det å
føle seg fattig spiller en rolle - ikke bare det å være fattig. Dette
påvirker hvilke beslutninger vi tar, hvordan immunforsvaret fungerer og
påvirker vår moral, religiøsitet og politisk ståsted. Land med stor
økonomisk ulikhet har flere sosiale problemer, som lavere forventet
levealder, mentale lidelser og kriminalitet. Fattigdom øker faktisk
stressnivået like mye som fysiske trusler.
Psykolog Keith Payne bruker innsikter fra biologi, psykologi og økonomi
for å forklare hvordan vi blir påvirket av urettferdighet, og viser
hvilke konsekvenser det har for hvordan vi tenker, lever og dør. Å lese
Følelsen av forskjell gjør at man ser nye sammenhenger og tenker
annerledes om samfunnet.
Monika er 13 år og vet at alt hun opplever, en gang skal tilhøre en
annen tid. Hun er 27 år og elskerinnen til en eldre professor. Hun er 37
år og bor sammen med Geir, de har fått Maiken, som suger rytmisk på
smokken og har en stripe bar hud i bakhodet. Hun er 46 år, har et uthus
fullt av kranglevorne høner og tenker at livet består av håpløse
forsøk på sammenføyninger. Hun er 52 år og møter morens ansikt i
speilet over grønnsaksdisken i dagligvarebutikken.
Så mye hadde jeg er en roman om den aldri hvilende lengselen etter et liv
rikt på tilhørighet, lidenskap og mening - men også om følelsen av at
alt glipper, at ingenting kan holdes fast, at man kanskje verken vil eller
klarer å høre sammen med noen.
En mor forteller sitt nyfødte barn om de hendelser som har ført fram
til dette barnet. Det er historier om lang tids sykdom, ensomhet og sorg.
Om redselen for å elske noen, men å våge det likevel.
Romanen undersøker eksistensen med en uvanlig sårbarhet og et veldig
klart blikk for hva som gjør oss i stand til å knytte oss til andre, og
hva som gjør det umulig.
Clarice Lispector regnes i dag blant verdenslitteraturens viktigste moderne forfattere. Hvor var dere i natt er en novellesamling fra 1974. Samlingen utforsker hjertets dimensjoner, områdene som grenser mot villfarelser, illusjoner, magi, androgynitet - det innerste laget av et menneskes væren. Natten presenterer seg selv som en materialisering av en drøm, et sted for ritualer, for usannsynlige hendelser, men full av kompakt realitet - til morgenen er der, klar og nyvasket. Morgenen som med ydmykhet kan huse natten og «den letteste og stilleste måten å eksistere.»
Med sine humoristiske og samtidig såre historier om vennskap, uflaks og
kjærlighet, har Raymond Carver etablert seg som en av novellesjangerens
store mestere. Fortellingene handler om skjebnesvangre valg, mennesker på
randen av sammenbrudd og om å finne veien ut av mørket. På sitt særegne
vis, og med sitt egenartede minimalistiske språk, makter Carver, gjennom
det partikulære, å formidle noe universelt om menneskets natur.
Novellesamlingen Det vi snakker om når vi snakker om kjærlighet ble
utgitt for første gang i 1981 og markerer Carvers store gjennombrudd som
forfatter. Samlingen inneholder blant andre novellene «Så mye vann så
nær hjemmet» og «Si til kvinnene at vi drar», som sammen ble
utgangspunktet til filmen Short Cuts i 1993, regissert av Robert Altman.
Samtlige av novellene fore.ligger her i Hans H. Skeis nyoversettelse. Dette
er første gang samlingen utkommer i sin helhet på norsk.
Korea på begynnelsen av 1900-tallet. Japanerne har kolonialisert landet. Hoonie kjemper for tilværelsen, men har en sterk indre styrke og er full av omsorg for familien sin. Når Hoonies elskede datter, Sunja, blir gravid og sveket av elskeren sin, reiser hun til Japan for å føde barnet hun venter. Men tilværelsen i det nye landet byr på store utfordringer - diskriminering, fattigdom og katastrofer. Dette er bare starten på Sunja og hennes families utrolige historie gjennom fire generasjoner - fra den store depresjonen til 2. verdenskrig og frem til 1980-tallet.
Med ein sekk gulltenner på ryggen tek han seg fram gjennom den polske skogen på veg til eit anna liv, våren 1945, massemordaren Max Schulz som blir frisøren Itzig Finkelstein ... Edgar Hilsenrath har klart det som kunne synast umogleg: å skrive ein satire om jødane og SS, ein bitande vittig og blodig roman med svart humor om skuld og soning. Obskøn og grotesk, skriv Heinrich Böll i ei rosande melding da den tyske utgåva endeleg kom, etter at boka først var utgitt på fleire andre språk.
Legg produktene du ønsker i handlekurven og gå til kassen for å betale.
Du kan også lagre handlelister til senere bruk - eller dele dine lister med andre.
Les våre betingelser.
Vi godtar
Eller vi kan sende faktura.