Fotballmagasinet Josimar kommer her i spesialutgave i tilknytning til VM i Russland. Her er alt du trenger å vite om gruppene, lagene, utvalgte spillere og historie. Fyldig reportasjestoff fra eminente norske og internasjonale fotballskribenter.

Er du interessert fotball og i årets VM, må du rett og slett få med deg dette nummeret!!

Hva tenker vi på når vi tenker på fotball? Fotball er så mange ting: minner, steder, historie, sosial klasse, kjønn (særlig maskulinitet, men i økende grad femininitet også), familieidentitet, stammetilhørighet, nasjonal identitet, gruppedynamikk. I sin essens et samarbeidsprosjekt, nesten sosialistisk av natur, men som likevel befinner seg i en myr av grådighet, korrupsjon, kapitalisme og autokrati. 

Filosofen Simon Critchley prøver å forstå det hele, og å etablere en fotballens estetikk- til og med dens poetikk - for å vise hva som er så vakkert i dette vakreste av spill. Han utforsker også hvordan det å se fotball tar oss til en annen tidsdimensjon, hvordan fotballen nekter å la oss glemme, hvordan identitetsdramaet spiller seg ut, hvordan vi - tilskuerne - formelig deltar i spillet med et engasjement som kan gå på livet løs. Og naturligvis, som fotballsupporter selv, skriver han om fotballens helter og skurker: om Zidane og Cruyff, Clough og Messi, Shankly og Klopp. 

Dette er en bok som feirer alt det som er så godt med fotball, som sett gjenom øynene til klubber og fans som skjeldent bryr seg om satelitt-TV-kameraer eller eliteseriens rikdommer - en levende verden full av humor, varme og vennskap verdt langt mer enn all formuen i Premier League.

Hvorfor går folk ut på forblåste lørdagsettermiddager og våte onsdagskvelder for å se lag utenfor ligaene spille, når de kunne sett Premier League fra deres komfortable stuer? Hvorfor går folk gjennom så mye slit og frivillig arbeid for å støtte en lavbudsjettsklubb som er heldige om de i det hele tatt får et glimt av rampelyset? I løpet av en sesong satte Mat Guy ut på en reise hvor han utforsket den mindre glamorøse siden av fotballsporten. Han reiste både langs og tvers av landet - og utover. Han så Bangor som gledelig ble knust av Reykjaviks UMF Stjarnan, han ble helt vunnet over kvinnefotballen, og fant et nytt lag å elske i Accrington Stanley.

Mat reiste fra Glasgow til nordlige Kypros. fra Bhutan til Færøyene, og oppdaget det samme håpet, følelsen av fellesskap, og kjærligheten for sporten som førte ham selv til et liv på tribunene til Salisbury FC på Victoria Park, hvor hans egen lidenskap for fotball ble til.
 

"Hva er drømmen din, gutt?"
En seks år gammel gutt, hodet bøyd nedover, mumler det evige svaret: "Jeg vil bli fotballspiller". Steadman Scott, en av fotballens mest anerkjente talentspeidere, smiler. Han vet oddsene. Bare 180 av de 1.5 millionene som spiller organisert ungdomsfotball i England vil bli proff i Premier League. Det er en suksessrate på 0,012%.
Scott gir gutten en sjanse.

Hvordan og hvorfor lykkes de få utvalgte? Hva skiller god fra fenomenal? Og hvem skal de stole på - treneren sin, agenten deres, eller foreldrene? Michael Calvin tilbyr svarene. Han intervjuer beslutningstakere, adferdsspesialister, fotballagenter og ledende trenere. Han deler spillernes største ønsker og deres innerste frykt. Han avslører mobbing og en svart økonomi der unge spirer er råvarer, men forblir tro mot drømmen.

Boken ble nominert til British Sports Book Awards 2018.

The Mixer er den første boken som dykker inn the Premier Leagues taktiske historie, og tar et langt blikk på hvordan spillet har utviklet seg over de siste 25 årene. I 1992 var engelsk fotball i en mørk periode. De hadde akkurat kommet tilbake etter en 5-års utestengelse fra europeiske turneringer. Spillet var fysisk, målbevisst og preget av skader. Basert på styrke fremfor fart, aggresjon fremfor finesse. 4-4-2 var ordren, det som gjaldt var langpasninger til de store spillerne i straffefeltet som skulle banke ballen i mål. Få lag eksperimenterte taktisk. Så forandret det seg. Taktikkene forandret seg dramatisk, med hjelp fra økt utenlandsk innflytelse.

Drakta di er gjennomsvett og strammer rundt belgen, helten din står på ryggen, og leggene flekkete av blåmerker. Dusjene er altfor kalde om vinteren, altfor varme om sommeren. Den brukte bagen står i gangen og lukter rart, vannflaskene har sin plass under kjøkkenvasken. Nedkjølingen av en kamp foregår på den lokale puben, kampanalysen også. Oppvarmingen er dog ikke-eksisterende. Prestasjonen er haltende, du er kanskje ikke så god som du en gang var. Men vi synes alle at vi spilte godt. Fem-mot-fem er et sted å leve ut drømme sine. Dette er en bok for alle oss - klassekamerater, arbeidskolleger, totalt fremmede - som kjenner til gleden å druse ballen i nettet fra 2 meters avstand.

Forfatteren James Brown har spilt fotball helt siden han vokste opp i Headingways gater i Leeds. Plutselig dør en av hans gamle fotballkompiser brått, og det får ham til å tenke på det unike båndet som blir skapt mellom folk som i årevis møtes en gang i uka for å spille fem-mot-fem, men som egentlig ikke kjenner hverandre så godt utover ferdighetene på banen.

Dette er den absolutte biografi om Sócrates, den ikoniske fotballspilleren som spilte nesten 300 kamper for Corinthians, og ble utnevnt som kaptein til Brazils landslag over 60 ganger i tidsperioden 1979-86, men som aldri fikk gå seirende ut av Verdenscupen. Socrates var en ekstremt dyktig idrettsutøver som uteksaminerte i medisin, men som likevel røyket og drakk i overmål. Midtbanespilleren utmerket seg - og ikke bare på grunn av høyden hans på nesten 2 meter. Fans var over seg av lissepasningene hans, kjøligheten hans foran mål, for å ikke nevne signaturfeiringen som singlet ham ut til den mest unike fotballspilleren i hans generasjon. Utenfor arenaen var han like så original, dedikert til politiske og sosiale saker som ingen spiller noensinne har levd opp til. Hans største innflytelse kom som leder av Corinthians Demokrati - en bevegelse som likestilte alle fra draktansvarlig til lagpresident til å si og mene noe om klubben. På en tid da Brasil ble styrt av et militært diktatur, var det virkelig revolusjonerende.

Det tar bare ti skritt å ødelegge en familie for alltid.

Det var så enkelt å lage en familie, men hvorfor var det så enkelt å ødelegge den? Og er det sant at løsningen på alt som gjør vondt, finnes på vidda?
Fjellfolk er en bok om to generasjoner uønskede barn, om menneskene og naturen og det som binder dem sammen.
 

I mars 2014 flyttet Stephen Gill og familien fra øst-London til syd-Sverige, på landet. Disse nye omgivelsene skulle komme til å påvirke arbeidet hans på ulike måter, og naturen skulle spille hovedrollen. 
Han så for seg hvor den nattlige aktiviteten til dyrene i dette landskapet måtte finne sted, og plasserte kameraer med bevegelsessensorer på trær, for det meste i lav høyde, sånn at all bevegelse ville utløse kameraets lukker og en infrarød blits - som var utenfor synlig spektrum for dyrene.
Plantepigmenter fra omgivelsene er innkorporert i bildene i de endelige printene.

Stephen Gill har i flere tidligere prosjekter jobbet med ideen om a ta et skritt tilbake som billedskaper, og la subjektet i bildet tre fram, ved hjelp av fysisk materiale fra stedet han har fotografert, plassert i direkte kontakt med printer eller film underveis i fremkallingsprosessen. Denne gangen har han trådt helt tilbake, så subjektene har opptrådt og tatt regien i bildene selv, mens fotografen sov. Naturen selv fikk tale.

Boken inneholder et heftet innstikk med et essay av Karl Ove Knausgård, skrevet til bildene.

Det er ingen hemmelighet at Tjøme-dikteren Alf Larsen (1885-1967) hadde et reaksjonært sinn. Men blant hans beundrere, og det var det i etterkrigstiden mange av, har det tjent ham til ære at han i sin voldsomme og veltalende polemikk under og etter krigen hadde front både mot kommunismen og nazismen. I dag er Larsen lite lest, men i årtier var han en profetisk sanger av en naturpoet med dype kilder i den europeiske kulturen, og også kjent for sine oppgjør med tidsånden i sine essays i tidsskriftene Janus og Spektrum. Ryktene om at inspiratoren også bar på et mørke av jødehat har fra tid til annen kommet til overflaten, men det var først da idéhistorikeren Jan-Erik Ebbestad Hansen, som selv kjente miljøet rundt Alf Larsen fra studentdagene på 60-tallet, tok turen til Nasjonalbiblioteket for å se igjennom hans etterlatte skrifter under den store Bjørneboe-debatten om Tore Rems biografi i 2010, at han ble oppmerksom på et manuskript med tittelen «Jødeproblemet». 

Manuskriptet er en samling tekster om jødene som Alf Larsen hadde forfattet over en periode på flere år etter annen verdenskrig, og manuskriptet etterlater ingen tvil om at dikteren var en glødende antisemitt. I tekstene eksellerer han i de fleste former for antisemittiske forestillinger vi kjenner fra gammel og nyere europeiske historie, inklusive holocaust-fornektelse og forbannelser av staten Israel. 
Det er sjokkerende lesning, men samtidig en nødvendig vekker om jødehatets irrganger. Ebbestad Hansen sporer Larsens antijødiske holdninger tilbake til Rudolf Steiner, men også til en rekke av andre danske og svenske diktere og skribenter i mellomkrigstiden. Mest overraskende er kanskje de tidlige impulsene han finner i kretsen rundt Kristiania-bohemen Hans Jæger. Dermed blir boken ikke bare et møte med norsk litteraturs største antisemitt - med Hans Fredrik Dahls ord - men også et viktig bidrag til å forstå jødehatets norske historie.

Eg snakkar om det heile tida er eit vitnemål, ein appell og ei sjølvransaking. Camara Lundestad Joof er fødd i Noreg, med norsk mor og gambisk far. Boka skildrar korleis rasismen ho stadig opplever, infiserer kvardagen og styrer tankane hennar. Ho ransakar minna sine. Kva om ho hugsar noko feil, korleis skal nokon tru henne då? Kor mange detaljar må ein hugse for å verke truverdig? Trur ho på seg sjølv? Og kan ho nokon gong fri seg sjølv frå spørsmålet om hudfarge?

César Vallejos Trilce er en revolusjonerende diktsamling fra det store moderniståret 1922. Den uoversettelige tittelen står som veiviser inn til et poetisk univers der erotiske, eksistensielle og politiske forbindelser brytes opp og kobles sammen til hittil ukjente konstellasjoner. På grunn av sitt kompromissløse poetiske språk, preget av neologismer og vågale syntaktiske og tematiske konstruksjoner, har Vallejo aldri fått et like stort publikum som Pablo Neruda eller Octavio Paz. Likevel har han staket ut nye retninger og satt dype spor etter seg i det 20. århundrets diktning.

Samlingens 77 dikt er satt som parallell spansk og norsk tekst, kommentert og utstyrt med et etterord av gjendikter Gisle Selnes.

Subutex-trilogien har vært en enorm suksess blant lesere og kritikere i Frankrike. Despentes tegner et portrett av dagens Frankrike som har fått mange til å utrope henne til en Balzac for det 21. århundre. Vernon Subutex nærmer seg femti. Hele sitt voksne liv har han drevet platesjappa Revolver i Paris og vanket i et punkmiljø med mye festing og dop. Da butikken går konkurs fordi ingen kjøper cd-er lenger, overlever Vernon på å selge unna vinylsamlingen sin på eBay. Når det ikke er mer igjen å selge og sosialstønaden også slutter å komme, begynner Vernon å ta imot penger av sin gamle kompis, rockestjerna Alex Bleach. Men da Bleach blir funnet død av en overdose i et hotellbadekar, må Vernon finne en annen løsning. Vernon kastes på gata. I begynnelsen sover han på sofaen hos forskjellige venner, men han ender til slutt på parkbenkene, der han gjør sitt beste for å passe på det eneste han har igjen av verdi: noen videokassetter med et potensielt eksplosivt innhold som Bleach spilte inn før han døde. Det er mange som gjerne vil ha kloa i dem, og alle forfølger de Vernon gjennom Paris' gater - en skruppelløs filmprodusent, en frilansjournalist, en tidligere pornostjerne, en ung muslimsk jente og et profesjonelt nettroll, i tillegg til de gamle vennene hans, som blir mer og mer bekymret for ham. Gjennom det mangfoldige persongalleriet i denne boka skapes et bilde av en tid og en vestlig verden der illusjonene for lengst er falt og hvem som helst kan ramle utenfor. Og likevel: Kanskje finnes det muligheter for motstand og samhold.