Dette er en polyfoni av kvinnestemmer, nennsomt og forbilledlig samlet i den illustrerte praktboka Vi var mange. Tittelen henspiller på alle de kvinnene, oppvokst i «husmortida», som ble kvinneaktivister på 1970-tallet. Den gang hadde de fleste kvinner verken utdannelse eller egen økonomi. Krisesentre fantes ikke, homofili var forbudt, kun gifte fikk bo sammen, og det var svært vanskelig å få tak i prevensjon. I 1968 døde den siste kvinnen som følge av illegal abort. Kvinnebevegelsen varsla en helt ny tid med sine provoserende og radikale krav om likeverd og respekt. I boka møter du noen av dem som gikk i tog, samla underskrifter, lagde bråk og møtte all motstand med seiersvilje og stort mot. Hvorfor ble de med? Hva gjorde det med livene deres?

Nå som Kina gjenvinner sin posisjon som verdensmakt, ser denne boken tilbake for å fortelle historien om landets siste fremgangstid, og hvordan den kom til en slutt under Opiumkrigene 1839 – 1860. Som en av de mest potente vendepunktene i landets moderne historie, har Opiumkrigene siden stått for alt det dagens Kina forsøker å legge bak seg. Forfatter Stephen Platt maler opp et gigantisk bilde av et umåtelig profitabelt - og for det meste fredelig - møte av forskjellige sivilisasjoner, som ble knust av en av de mest urettferdige krigene i imperialistisk historie. Fylt til randen med en fascinerende rollebesetning av britiske, kinesiske, franske og amerikanske individer, har dette medrivende narrativet om relasjonene mellom kina og Vesten viktige implikasjoner for dagens usikre og stadig skiftende politiske klima.

Mennesket er et flokkdyr. Vi besitter det fundamentale ønsket om å tilhøre en gruppe, et lag, en klubb, en stamme - noe større enn oss selv.
Political Tribes utforsker fenomenet menneskelig gruppetrang, og hvordan identiteter blir formet etter å tilhøre en gruppe. Grupper samler oss, det fostrer i oss en følelse av tilhørighet og tar vare på våres mest grunnleggende behov. Men de har også, gjennom historien, splittet oss. Boken er et forsøk på å anerkjenne eksistensen av ulike grupper og stammer, særlig i lys av Amerikas forspenning mot universalisme. Chua hevder at USAs manglende anerkjennelse av gruppeidentiteter har hatt en dypt negativ innvirkning på amerikansk utenrikspolitikk, fra den kalde krigen til krigen mot terror. Amerikas tilnærming de siste sekstifem årene har vært blind for det fundamentale gruppemessige aspektet av menneskets natur - og med økende ekstremisme har verden betalt en stor pris.

Da borgermester Mitch Landrieu adresserte folket i New Orleans i mai 2017 om hans beslutning om å fjerne fire konfødererte monumenter, inkludert statuen av Robert E. Lee, traff han en nasjonal nerve, og talen hans er nå blitt hørt og sett av millioner. Landrieu skriver her om avgjørelsen rundt å ta ned disse monumentene, og går videre til verks rundt slaverihistorie, raseproblematikk og institusjonelle forskjeller som fortsatt besudler Amerika i dag, og sporer opp sin personlige tilknytning til denne historien.

Naturen eksisterer ikke lenger uavhengig fra menneskeheten. Fremover vil verden vi lever i være den vi har laget. Geologer har kalt denne nye planetariske epoken for antropocen, menneskealderen. De geologiske lagene vi nå skaper nedtegner industrielle utslipp, industrielle avlinger av pollen og forsvunne arter drevet til utryddelse. Klimaendringer er planetær teknikk uten design. Disse fakta rundt antropocen er vitenskapelige, men dens form og betydning er spørsmål ment for politikken - en politikk som ennå ikke eksisterer. After Nature utvikler en politikk for denne post-naturlige verden.

Ateismens offentlige debatt har i en generasjon nå blitt forbundet med en smålig hån av religion, i "vitenskapens" navn, som ofte er et misforstått begrep. John Gray beskiver den rike og komplekse tradisjonen innenfor ateisme, en tradisjon han på mange måter anser like rik som religion i seg selv, en tradisjon som altfor ofte har blitt sett på som religionens motstykke. Resultatet er en bok som kaster et variert lys på hva det betyr å være menneske og på tenkerne som på forskjellige tider og steder har kjempet for å forstå denne problematikken.

Natur, penger, arbeid, omsorg, mat, energi og liv. Dette er de syv tingene som har skapt vår verden og vil fortsette å forme dens fremtid. Ved å gjøre disse tingene billig har moderne handel kontrollert, transformert og ødelagt jorden. I denne boken presenterer Patel og Moore en ny tilnærming for å analysere dagens planetariske krisesituasjoner. Her bringes den siste økologiske forskningen sammen med historier om kolonialisme, urfolkskamp, slaveopprør og andre opprør. Det skrives også om hvordan kriser gjennom historien alltid har gitt nye muligheter for å gjøre verden billig og trygg for kapitalismen. I en krisetid for alle disse syv billige tingene er innovativ og systematisk tenkning ved pressende behov. Denne boken foreslår en radikal ny måte å forstå - og gjenvinne - planeten på i det turbulente tjueførste århundre.

Vi er helt avhengige av hukommelsen vår for å fungere. Og minnene våre gjør oss til den vi er. Men kan vi stole på dem?
 Det er helt normalt å glemme lyspærene man skulle kjøpt eller navnet på naboen. Men hva når et nøkkelvitne 
i en rettssak husker fullstendig feil?

I Falske minner forklarer Julia Shaw hvordan
 hukommelsen vår faktisk fungerer. Hun viser hvordan den
 er utstyrt med alvorlige svakheter som gjør at minnene våre lett forandrer seg. Eller enda verre, at nye og falske minner kan oppstå eller regelrett plantes i hukommelsen vår.

Shaw viser at den menneskelige hukommelsen både er svikefull og imponerende raffinert. Den samler, lagrer og kobler sammen minnene på en så kompleks måte at vi knapt kan forestille oss det. Hvis vi lærer mer om hvordan hukommelsen fungerer, kan vi også lære oss å bruke den mye bedre. 

Lucy har skrevet på avhandlingen sin om Sappho i tretten år når hun og kjæresten hennes gjør det slutt etter en dramatisk utblåsning. Alt forandrer seg når Lucy blir betatt av en uhyggelig attraktiv svømmer. Med en god blanding levende realisme og svimlende fantasier, ærlighet og erotikk, er dette en historie om å falle pladask for en havmann.

Bortsett fra Trumps valgseier, har den mest overraskende politiske utviklingen de siste årene vært den raske veksten av Alt-Right (Alternative Høyre) - den hvite nasjonalistiske, anti-feministiske, høyrebevegelsen som sto for mye av energien på bakkenivå under Trumps valgkampanje, og som har fått en stor del av fokuset i det internasjonale mediabildet siden. Likevel har vi ikke ennå fått et ordentlig klart bilde på hvem eller hva Alt-Right egentlig er, og hva deres langsiktige effekt sannsynelig vil være. 

Men journalist Mike Wendling har fulgt med på Alt-Right i mange år, og deler i denne boken kunnskap han har fått sanket til seg. I motsetning til medias redegjørelser dukket ikke Alt-Right plutselig opp ut av ingensteds i 2016, men har over flere år bygget opp et nettverk i det skjulte, som ved bruk av oppslagstavler og sosiale medier har spredd en giftig hybrid av teknologiske utopier, reaksjonær filosofi og rasehat. Wendling sporer opp bevegelsens evolusjon av idéer, utforsker sammenhenger mellom bevegelsens retorikk og hatkriminalitet og terrorisme, og introduserer noen av dens nøkkelfigurer som han personlig intervjuet for boken.  

I februar 2017 var Russland et autokratisk monarki nedsunket i en upopulær krig; innen oktober, ikke bare etter én, men to revolusjoner, var landet blitt verdens første arbeiderstat, strebende etter å holde seg i forkant av den globale revolusjon. Hvordan tok denne utenkelige transformasjonen plass?