Fyldig utgave med Walter Benjamin som hovedtema. Gjennom en rekke artikler belyses estetiske, språkpolitiske, etiske og politiske aspekter ved Walter Benjamins omfattende produksjon. Spesialutgaven sammenfaller utgivelsen av Passasjeverket, som for første gang foreligger i samlet norsk oversettelse.

Nummeret inneholder også bokstoff om Arendt, Nussbaum, Zizek, Hegel, Göran Therborn, Sven-Eric Liedman, med mer.

Inntil helt nylig hadde ikke vitenskapen noen fornuftige svar på hvorfor vi sover, hva godt det gjør eller hvorfor fravær av søvn er så skadelig. Til forskjell fra de andre basale livsfaktorene, som å spise, drikke og reprodusere oss, lå søvnens hensikt og mening liksom innhyllet bak et slør. Dette er den første boken i sitt slag, skrevet på bakgrunn av 20 års grunnforskning på søvn, der professor Matthew Walker avslører søvnens betydning for våre liv. Hvorfor vi sover tar for seg en omfattende tematikk; fra hva som i virkeligheten foregår i hjernen og kroppen når vi sover, drømmenes betydning, hva koffein og alkohol gjør med vår søvn og om hvordan vårt søvnmønster endrer seg gjennom livet. Dette er en bok som totalt endrer vår oppfattelse av hva søvn er - en ekstraordinær vokter av hele vår eksistens.

Norges politiske system etter 1814 handler om de sentrale politiske institusjoner og normer som har preget det politiske systemet fra 1814 og til i dag. Hovedvekten er lagt på relasjonen mellom Storting og utøvende myndighet.

Trond Nordby skriver inngående om Grunnloven, Stortingets indre organisering, stortings­kontrollen og sentralforvaltningen. Institu­sjonell endring analyseres hovedsakelig i lys av en økonomisk-sosial kontekst. Nordby avviser blant annet gammel lære om når parlamentarismen vant fram, hva det betød for forholdet mellom Storting og den utøvende myndighet. Under parlamentarismen blir den løpende maktkampen mellom de politiske statsmakter avgjort av styrkeforholdet mellom opposisjon og regjering samt dens grunnlag i Stortinget. Ut over dette har Stortinget i nyere tid både mistet makt og blitt langt mektigere. Blant annet har de folkevalgte trukket seg tilbake som lovgiver, takket være frivillig liberalisering og som følge av tilknytningen til EU-systemet gjennom EØS-avtalen. På den andre siden har Stortinget siden 1990-tallet trappet opp kontrollen og tatt over større deler av det som tradisjonelt lå under domenet til utøvende myndighet.

Norge ble langsomt et rikere samfunn etter 1800. Nasjonens velstand drøfter hvordan og hvorfor dette skjedde. Boken viser hvordan statens rolle, synet på markedet, fordeling av godene, økonomisk frihet, sosiale rettigheter og kvinners deltagelse i yrkeslivet endret seg over tid. Alle vestlige land fikk økonomisk vekst, men på hvert sitt vis og i hvert sitt tempo. Boken drøfter norsk økonomisk historie i et internasjonalt perspektiv og belyser hva som særmerket den norske utviklingen. Pål Thonstad Sandvik (f. 1967) er professor ved Institutt for historiske studier, NTNU.

Israel – historie, politikk og samfunn gir en tankevekkende innføring i israelsk samfunnsliv og tar blant annet for seg Israels politiske og juridiske system, innvandringen, det etniske mangfoldet, religionens rolle, debatten om landets jødiske karakter, de omstridte bosettingene, krigene, økonomien, militærets rolle og forholdet til omverdenen.

For 150 år siden levde kvinner og menn svært forskjellige liv. Kvinner fikk ikke stemme ved valg eller tjene egne penger. Det var først da kvinnene begynte å organisere seg at det skjedde endringer. I denne boka forteller forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper.

I en tid da flere mente at kvinnen skulle være husets engel, satte seks unge pionerer i gang et dristig prosjekt: Høsten 1883 dannet Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke, Minda Ramm, Betzy Børresen og Cecilie Thoresen foreningen Skuld, som kjempet for at kvinner skulle få rett til å utdanne seg, delta i offentlige debatter og stemme ved valg. Holdningen de ble møtt med fra omverdenen var at akademiske studier kunne skade deres nerver og hjerne - fra kirkelig hold ble den frigjorte kvinnen omtalt som «et vanskabt Misfoster».

Skulds medlemmer gjorde seg etter hvert bemerket på flere samfunnsområder: Cecilie Thoresen ble Norges første kvinnelige student, Marie Holst den tredje kvinnelige legen i landet, Anna Bugge jurist og Sveriges første kvinnelige diplomat, Minda Ramm forfatter og oversetter, mens Laura Rømcke var den første kvinnen som ble invitert til å ta ordet i en offentlig debatt i Norge. Betzy Børresen, senere Kjelsberg, viet et helt liv til kvinnesaken og kampen for å bedre fabrikkarbeidernes kår.

Illustrert med et rikt billedmateriale skildrer forfatter Marta Breen foreningens historie og medlemmenes livsløp, og hvordan seks unge kvinner ble del av en bevegelse som skulle forandre Norge for alltid

En annerledes og nær historiebok, et fortrolig brev til Skam-generasjonen om alt mødre i dag ligger våkne for. Her forteller en mor sin datter de helt nære historiene til fem kvinner som tok tak i hver sin del av hverdagen vår, og var med på å skape det vi trodde var det likestilte Norge. Livet har lært dem mye om drøm og virkelighet, valg og konsekvenser, bekymringer og anger. Og om at likestilling og likeverd er verdier vi fortsatt må kjempe for, vi som har tatt dem som en selvfølge. De 30 rådene fra mor til datter gjør dette til en berørende, aktuell og viktig bok for flere generasjoner.

Patrisse Khan-Cullors er en av grunnleggerne av Black Lives Matter-bevegelsen, og har skrevet en poetisk og mektig memoir om hva det betyr å være svart kvinne i USA, og om erfaringene på veien som formet henne til aktivist. 

Såvel som et portrett av den bikulturelle hovedkarakteren Horace, og hans søken etter identitet og tilhørighet, har Willy Vlautin også skrevet et portrett om Amerikas mange ensomme landskap. Horace Hopper - halvt Paiute, halvt irsk - har tilbrakt det meste av sitt liv på gården med sine adoptivforeldre, og gjetet sauer alene i fjellene. Selv om herr og fru Reese har tatt Horace til seg som sin egen sønn, greier han ikke å riste av seg skammen over at hans egne foreldre forlot ham. Han bestemmer seg for å forlate sitt eneste hjem, reise ut i Amerika, og følge drømmen om å bli profesjonell bokser. 

Forfatter Johann Hari har slitt med depresjoner helt siden han var liten, og begynte med anti-depressiva da han var tenåring. Han ble fortalt - som hele hans generasjon - at hans problem ble forårsaket av kjemisk ubalanse i hjernen. Som voksen, etter endte studier i samfunnsvitenskap, reiste han ut og forsket på dette sammen med andre samfunnsforskere. Reisen tok ham fra en livstruende opplevelse i Vietnam, til et Amish-fellesskap i Indiana, til et opprør i Berlin - og resulterte i helt nye innsikter som fører til radikalt forskjellige løsninger enn de vi har blitt tilbudt hittil. De virkelige årsakene er for det meste ikke i hjernen vår, men i den måten vi lever på i dag. Lost Connections tar oss til en annen debatt om depresjon og angst - en som viser hvordan vi sammen kan avslutte denne epidemien.

Jónas Ebeneser er en mann på snart 49, «fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv». Imidlertid er han en «gjør-det-selv»-type, som gjerne fikser og reparerer ødelagte ting. Han har tre kvinner i livet sitt: moren, ekskona og datteren, alle med navnet Gudrún. Men Jónas har mistet livsgnisten, og reiser fra Island. I kofferten har han en drill og noen gamle dagbøker. Han kommer til et krigsherjet land, der han lar seg innlosjere på det nedslitte Hotel Silence. Han planlegger å bruke en uke på det dystre oppdraget han har gitt seg selv: selvmordet. Men de han møter i det nye landet, og møtet med hans yngre selv i dagbøkene, gir Jónas nye perspektiver på tilværelsen. Og på grunn av hotellets ustanselige behov for reparasjoner, blir det stadig vanskeligere for ham å avslutte livet.

Karianne befinner seg i den kommunale boligen til sin tidligere nabo Boris. De har hatt lite kontakt i årene som har gått siden de delte dusj og do i en falleferdig bygård, og Karianne har klatret noen skritt oppover siden den gang. Nå har hun nettopp fått vite at Boris er død, av alle ting på en reise til Kina, og som en av Boris' «nærmeste» har hun fått den tvilsomme æren av å rydde opp i dødsboet. Etter hvert som Karianne går gjennom Boris' etterlatenskaper blir det klart for henne hvor skjør den er, grensen som skiller de vellykkede av oss fra taperne. Og Karianne har landet på den riktige siden. Eller har hun egentlig det?

To noen-og-tjue år gamle newyorkere. Seth er keitet og sjenert – Carter den glamorøse arvingen til en av USAs største formuer. De to har én ting felles, nemlig lidenskapen for musikk. Da Seth ved en tilfeldighet tar opp en ukjent bluessanger i parken, lager Carter en miks som han publiserer på nettet som en «forsvunnet» innspilling av artisten Charlie Shaw. Den blir en sensasjon blant platesamlere.