Stian S.Evensen, opprinnelig skate-fotograf, har fulgt det norske mariachi death surf bandet LOS PLANTRONICS på spillejobber over en 3 års periode. Alt fra fortauskonserter i Frognerveien hvor den meksikanske ambassadøren er tilstede, spilling på verandaen på Ringnes festivalen og Day of The Dead fiestas, til surf-festivaler i Spania og gigs med Mariachi El Bronx i London, og ikke minst markering av 20 års jubileum og plateslipp på Parkteatret 5.mai. 2015,  er vel dokumentert med både med live og usminkede backstage fotos som gir deg ett innblikk i den noe annerledes turne hverdagen til ett norsk mariachi-rockeband. Derav tittelen Mariachi: Hecho en Noruega.

Boka består av over 200 utvalgte sort-hvitt bilder, krydret med illustrasjoner av den engelske artisten Johnny Stingray samt tekstbidrag fra forfattere og andre artister som kjenner bandet fra både ut- og innsiden.

Kort oppsummert er boka en hyllest til det gamle sort/hvitt fotografiet, levende musikk og livet som leves.

Tekst bidragsytere:

Fredrik Wanderup, Egon Holstad, Amund Maarud, Bendik Brænne, Morten Lunde, DJ Scratchy (uk) Paul-Ronney Angel (uk), Peter Sandorff (dk), Johnny Stingray (uk), Signor Havn

DAGSTILBUD! KUN IDAG, 11/12/17!

Lynn Goldsmith har fulgt KISS gjennom kameralinsen mer eller mindre hele veien. Denne praktboken samler hundrevis av de mest ikoniske fotografiene fra bandets storhettid, på og av scenen. KISS' karriere nådde astronomiske høyder i årene 77 - 80, og kan sammenlignes med verdens lengste performancekunst-prosjekt som holder på den dag i dag.

I en fjern fremtid, i republikken Gilead, lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.

Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun en oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.

The Handmaid's Tale er en skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og livsbejaende bok - og uhyre spennende.

I denne prosasamlinga følgjer vi ein gut i gata og området han veks opp i, og observasjonane han gjer seg. Blikket hans er retta mot den til dels skremmande og uforståelege vaksenverda, representert ved dei eldre gutane, naboar, foreldre, tanter og onklar og besteforeldre. 

Situasjonane er både skeive, humoristiske og smått absurde. Det handlar om fotballspeling, om å lære å sykle, om ein far som var bakar, om å vere avisbod om natta, men også om å tenne på gras, om steinkrig, om korleis ein skaffar seg gratis pengar, og om det å sykle til byen for å stele og køyre heis.

Vi står ved terskelen til en ny tidsalder i det kunstig intelligens - AI - er i ferd med å endre krigføring, juss, jobbmarkedet og samfunnet generelt. AI vil ganske sikkert revolusjonere verden, men vil den gjøre det til det bedre eller til det verre? Vil kunstig intelligens gagne samfunnet, eller bli en kraft som simpelthen kan utslette oss? Svenske Max Tegmark jobber på MIT med nettopp slike spørsmål, og beskriver her mange av de dilemmaene som nå kommer med utviklingen av AI.

Lege og nevrolog Mariano Sigman ser på hvordan hjernen føler og tenker og tar beslutninger. Hvorfor har vi bestemte tanker eller følelser? Hvordan drømmer vi og forestiller oss ting? Og hvordan endrer hjernen seg og med dette følelsen av hvem vi er? Boka oppdaterer her leserne på det siste innen nevrologien.

Å ha kjæledyr er tidkrevende, dyrt og tilsynelantende irrasjonelt. Så hvorfor holder så mange av oss hund, katt eller andre dyr? John Bradshaw, som har skrevet bredt om både katter og hunder, forteller her om den gryende antrozoologiske vitenskapen, som undersøker forholdet mellom mennesker og dyr, både den evolusjonære bakgrunnen og hvilken funksjon dyreholdet har i dagens verden.

I år 68 var Tacitus i tenårene, og han tilhørte en familie som deltok i statsforvaltningen på høyt nivå. Som ung mann og snart som embedsmann og senator fulgte han altså det politiske maktspillet på nært hold, og derfor kan han gi oss en levende og innsiktsfull skildring av denne dramatiske perioden i romersk historie. 
I denne boken følger vi fire menns blodige vei til keisertronen i året 69 og opplever hvordan den hensynsløse maktkampen påvirker hele samfunnet, både eliten og den jevne kvinne og mann. Dette hovedverket i romersk historieskrivning foreligger her for første gang i norsk oversettelse.

I Jeremi Wasiutynskis prisbelønte biografi følger vi Niclas Koppernigk fra hans kongstanke om å reformere astronomien blir født under studiene i Kraków og videre gjennom hans livslange søken, som student i Italia og senere som høytstående geistlig i Polen, for å finne støtte for en teori som skulle sjokkere datidens mennesker. Denne glitrende fortalte biografien er samtidig en interessant og spennende innføring i en viktig og dramatisk periode i Polens historie, og gir en rekke nærbilder av Europas fremste ånder i humanismens og reformasjonens tidsalder. 

Jo Straube (fødd 1983) er ein norsk fotograf med mastergrad i fotojournalistikk.  

Dei siste åra har han reist land og strand rundt og besøkt over 200 bibliotek i landet, med dokumentasjonsprosjektet «Det norske biblioteket». Straube har portrettert bibliotekarar og brukarar, bygningar og innemiljø med kjærleik, humor og alvor. På sitt særeigne vis har han fanga heile Noreg gjennom kameralinsa. Straube tek oss med til blant anna verdas nordlegaste folkebibliotek, nedleggingstrua filialar, bokbåten Epos, arkitektonisk vellykka bibliotek, men syner også menneska som arbeider og brukar biblioteka. Reisa frå bibliotek til bibliotek har gjort det tydeleg for Straube at det er langt mellom festtalar om biblioteket til kvardagen på eit lite bibliotek i Utkant-Noreg, men også kva eldsjeler kan utretta og bety for andre menneske og heile samfunn.

Med forord av Frode Grytten, som har et livslangt kjærlighetsforhold til biblioteket. Han ble både rørt og imponert over det bildene viste: «humor og alvor, natur og kultur, mennesker og humanisme, rot og tull og eleganse».

Ungdommene som journalist og forfatter Marte Spurkland følger i denne boka, er ikke generasjon prestasjon med ressurssterke curlingforeldre som koster problemene unna for dem. De kjemper for å bestå. For å bli til noe i livet. Når psyken svikter, når fest, gjeng og slåsskamp frister mer enn lekser, når kjærlighetslivet går i ball, når det tokulturelle livet blir umulig, når konfliktene hjemme blir uoverstigelige, når attenåringene syns de ikke passer inn noe sted – har de én person å gå til. Kontaktlærer Anette, som strekker seg langt utover det som kan forventes for å løse det uløselige, den sjeldne lærertypen som er veileder, vaktbikkje og bestevenn.
I kjernen av hennes virke står målsettingen om å gjøre ungdommene til «gagns mennesker».

Fiende eller forbundsfelle? er en bredt anlagt bok om den kommunistiske motstandsbevegelsen fra 1940 til 1945. Mot alle odds lyktes Norges Kommunistiske Parti (NKP) å etablere sivile og militære undergrunnsorganisasjoner som skulle gå i bresjen for en mer radikal og altomfattende motstand mot de tyske okkupantene.

De autorative hjemmefrontorganisasjonene og kommunistene konkurrerte om posisjoner og innflytelse i befolkningen. Hva var grunnlaget for motsetningene mellom dem og hvor dypt satkk spenningene? Skyldtes samarbeidsproblemene primært uenigheter om den nasjonale motstandspolitkken, eller bunnet de mer konfliktfylte relasjonene i en kommando- og kontrollproblematikk formet av krigsutviklingen i Europa. Fremveksten av den kommunistiske motstandsbevegelsen stilte de norske hjemmefront- og eksilorganer overfor flere dilemmaer. I bestrebelsene på å utvikle kampen mot det tyske okkupasjonsregimet ble det satt spørsmålstegn ved kommunistenes intensjoner og lojalitet.

Frode Færøy har skrevet en grundig og kildebasert bok om den kommunistiske motstandsbevegelsens rolle og innsats under krigen, og plasserer den i en større strategisk og internasjonal sammenheng.