Demonologi er en samtale mellom Kate Pendry og Marie Laland Ekeli som har pågått siden 2010. Ekeli har hatt ubegrenset tilgang på Pendrys arkiv besta.ende av kunstneriske arbeider, private bilder og sykejournaler. Forfatteren har ogsa. ga.tt igjennom mer enn 1500 avis- artikler for å. forstå hvordan det å være i offentligheten har preget Pendry og kunsten hennes. Resultatet er blitt en krysning mellom et Rolling Stone-intervju, tegneserieroman, biografi og politisk leksikon - like vanskelig å sette i bås som kunstneren selv. Hva er det med denne kunstneren som gjør at hun oppfattes så ulikt hos forskjellige mennesker? Hva er sannheten om Kate Pendry? Hva er hennes historie?

Dette er historien om unge Gazâ og hans vei fra skolegutt til monster, en mørk og uforsonlig reise til nattens ende. Gazâ vokser opp ved Egeerhavet. Han er ni år da han første gang blir med faren på menneskesmuglingen. Faren, som en gang ofret en eldre flyktning for å redde sitt eget liv. En dag får også Gazâ et annet menneskes liv på samvittigheten, afghaneren Cuma, som kanskje er den eneste som har vist ham litt medmenneskelighet. Gazâ glemmer det aldri, men det hindrer ham ikke å gå videre i farens fotspor. Etter hvert blir han en spesialist på undertrykkelsens dynamikk og egne torturmetoder. Men en dag går alt galt og Gazâ må selv finne ut av hvordan han skal overleve.

Det er like før advent. Han får en telefon fra en ukjent kvinne som sier at hun er kusinen hans. Familien på morssiden har det aldri blitt snakket om. Nå oppdager han nye sannheter og slektninger han ikke visste om, og med dem dukker det opp vanskelige spørsmål. Han lever med en arvelig sykdom som gjør at han nå sitter i rullestol. Har hemmeligholdet i familien sammenheng med kromosomfeilen han har arvet? Kan det han får vite om bestefaren gi innsikt i hans eget liv?

I ukene før jul oppsøker han sin gamle mor to ganger for å få henne i tale. Han håper at de kan bli fortrolige og snakke åpent før det er for sent.

I Det hvite badehuset går Thorvald Steen inn der det brenner. Romanen er en dyptloddende og bevegende fortelling om opphav, skam, fortielse og omkostningene ved å være ærlig.

Det er få på planeten som skriver bedre om kvinner og kunst enn Chris Kraus. Denne boken er en biografi om den eksperimentelle forfatteren Kathy Acker. Kraus kom på den litterære scenen like etter at Acker forlot den, og deler mange av de samme bekjente og til og med noen kjærester. Boka fremstår derfor nesten som et intimt portrettintervju, mens det egentlig er tonnevis med research og arbeid bak. Biografien er et fascinerende innblikk til en nesten glemt undergrunnsheltinne.

Dirk Braeckmans fotografier fører stillhet inn i dagens jevne strøm av bilder. Han jobber med analogt fotografi, han utforsker mediets grenser og han utfordrer fotografiets konvensjoner. Han velger motiver som er gjenkjennelige, men han flørter med representasjon, abstraksjon og lagene av virkelighet i hva som vises. Han lager bilder som er ladet, de holder tilbake samtidig som de røper informasjon, de holder på tilskuerens blikk med sterk kraft. 

Dette er katalogen til Braeckmans utstilling på årets Veneziabiennale, den belgiske paviljongen.

Dette er en bok om reiser. Faktiske reiser og mentale reiser. For unge revolusjonære fra hele Europa, inkludert Norge, var Albania fra slutten av 1960-tallet et valfarssted og et studieobjekt for revolusjonære drømmer. Ottosen forteller om egne reiser som politisk turist og kader i AKP på 1970-tallet og nye reiser etter kommunismens fall i 1990. Han har intervjuet tidligere politiske fanger som de politiske turistene ikke møtte på 1970-tallet. Det er også en reise i albansk historie som viser hvordan autoritære trekk fra kommunismen lever videre i dagens Albania.

Den sicilianskfødte fotografen Mimi Mollica utforsker i denne boka mafiens innvirkning på hans hjemland. Han dokumenterer arrene som Cosa Nostra har påført både det fysiske og det sosiale landskapet på øya, som resultat av et system dypt rotfestet i både frykt og korrupsjon.

Dette er ikke det klisjefylte Sicilia fra de mange amerikanske filmene som romantiserer mafiaen samtidig som de portretterer dens mørke hjerte. I stedet skaper Mollica, i svart og hvitt, et forestillingenes Sicilia, både gjenkjennelig og lett utenomjordisk: en sinnstilstand og en atmosfære, like mye som et faktisk sted.