Lansering: Hysj, vi regner. Hvorfor økonomer ikke forstår virkeligheten.
Torsdag 11. januar kl. 17.00
Hysj, vi regner er et oppgjør med økonomifaget. Har økonomenes oppheng i matematiske metoder gjort dem ute av stand til å forstå virkeligheten? Forfatteren tar til orde for at faget må fornyes og tilpasses utfordringene den moderne kapitalismen står overfor. Boken er interessant for deg som ønsker å forstå økonomiens rolle i samfunnet.
Manifest inviterer til lansering med forfattersamtale og signering. Roman L. Eliassen blir intervjuet av Maria Reinertsen, journalist i Morgenbladet.
Velkommen!
Frances E. Jensen er lege,
professor i nevrologi og ekspert på hjernens utvikling. Men da barna
hennes kom i tenårene, opplevde hun plutselig at hun verken kunne
forstå eller forutsi hva som foregikk eller hvordan de utviklet seg.
Det ble startpunktet for en undersøkelse av hva som egentlig
foregår i tenåringshjernen. For det er ikke slik, som
vitenskapen lenge antok, at hjernen utvikles ferdig i løpet av
barndommen, den utvikler seg og er i endring gjennom hele livet. Og
forstår vi hva som kjennetegner tenåringshjernen, hva som
skiller den fra den voksne hjernen og hva slags prosesser den er i, blir vi
også bedre i stand til å forstå tenåringenes liv og
verden, og til å hjelpe dem med det som er vanskelig. Dette er
uunnværlig lesning for alle som har å gjøre med
tenåringer. Forfatteren samler den beste tilgjengelige kunnskapen om
tenåringshjernens utvikling til en tilgjengelig og lesverdig bok, med
blikk for de praktiske problemene som gjerne rammer ungdommer og menneskene
rundt dem. Hun skriver med faglig tyngde, klokskap og
varme.
Hvem
skal eie fjellet, skogen, vannet og fisken?
I
Norge har det vært bred enighet om at naturressursene tilhører
det norske folk og fellesskapet. Nå er det sterke politiske krefter
som ønsker å selge ut naturen vår til private, gjerne
utenlandske, aktører.
Hva
mister vi, hvis vi legger naturen vår ut for salg?
Gjennom
fire enkelthistorier tar boka for seg hver av de store naturressursene og
viser hva vi har å tape.
På
veien møter vi arbeidsfolk som ikke aner hvem de jobber for, vi
møter en ung fisker og russere som lukter på norske mineraler.
Vi er innom et skatteparadis i Stillehavet, en rettssal i Sverige og
hører rykter om Kinas tidligere propagandaminister, nå
millardær og poet, som har utviklet en påfallende interesse for
nordområdene.
Kunst i kamp tar for seg et mørkt kapittel i norsk og europeisk kunsthistorie.
Kunst i kamp viser hvordan kunst og kunstinstitusjoner ble satt i spill av nazistene og gjort til en del av deres omfattende propagandaapparat, også i Norge. Nazistenes ekstreme aksjoner for å «rense» samfunnet for uønskede elementer har satt dype spor i vestlig kultur. Kunsten fungerte i denne sammenhengen som arena for en ideologisk kamp.
I det okkuperte Norge fikk dette sitt tydeligste uttrykk i utstillingen Kunst og ukunst, som ble vist ved utvalgte kunstinstitusjoner i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen i årene 1942–43. I Bergen inkluderte utstillingen verk fra Bergen Billedgalleri (nå KODE). Kunst og ukunst var inspirert av offisielle kunstmønstringer i Nazi-Tyskland, og hadde som mål å vise publikum hva som, ifølge nazistene, var «forbilledlig» kunst og hva som var såkalt «degenerert» kunst. Moderne kunst fra tidlig 1900-tall var ifølge nazistene degenerert og måtte derfor fjernes fra museumssamlingene.
Sommeren 1964 reiste Peder Martin
Lysestøl til Israel. Han ville bidra til en bedre verden ved å
jobbe frivillig på en jødisk kibbutz. Gjennom en sommer som
pæreplukker i det idylliske kollektivbruket fikk han hjerte for
Israel.
Først i møte med palestinske innbyggere som kunne fortelle om undertrykkelse og etnisk rensing, skjønte han at det var mye Israel forsøkte å skjule.
I mer enn 50 år har økonomen Lysestøl fulgt Israel. I denne boka viser han hvordan Israels endring fra planøkonomi til markedsøkonomi har hatt store konsekvenser for sionistisk ideologi og israelsk politikk. På den ene siden kjemper Israel om å bli verdens hitech-hovedstad og er satsingsområde for Apple, Microsoft og de andre teknologigigantene. På den andre siden er det verdens mest militariserte samfunn og landet med størst andel fattige i den utviklede verden.
Hvor går Israel videre? Er landets økonomiske, sosiale og politiske utvikling i ferd med å bli en trussel mot Israels eksistens? I denne boka tar Lysestøl oss med bak muren av myter og propaganda.
Forsvaret får mellom 40 og
50 milliarder kroner i året for å holde Norge fritt og trygt.
Ingen Nato-land i Europa bruker like mye på militæret per
innbygger som Norge. Likevel, hevder forsvarsledelsen, er Forsvaret i dag
så nedbygd at det knapt kan forsvare landet i en krise. Det kan bli
verre. Framover skal vi betale for norgeshistoriens største
offentlige investering: 52 F-35, kampflyene som særlig egner seg til
å bombe mål på fiendtlig område. Det koster å
ha F-35 på vingene. Så mye at det risikerer å knekke
ryggen på forsvaret her hjemme.
Fantasyroman fra en av våre store fortellere. En dristig ny retning i et stort forfatterskap.
Axl og Beatrice er et eldre britisk par som lever i en tid da folk virker ute av stand til å huske selv de viktigste ting. De bestemmer seg brått for å besøke en sønn som de hadde glemt at så mye som eksisterte og legger ut til fots. På vandringen treffer de en kriger, en ridder og et barn som alle slår seg sammen med dem. De møter en båtsmann hvis oppgave det er å ta folk over til de dødes øy, og bare dersom et par kan overbevise ham om at de virkelig elsker hverandre vil han ta dem med over sammen. Etter å ha truffet ham blir Axl og Beatrice plaget av redsel for at de ikke vil klare testen og dermed bli adskilt for alltid. Er det kanskje fordi de ikke husker at de er så sikre på at kjærligheten deres er så sterk at den kan overvinne selv døden?
'The Buried Giant' er en bok stappfull av referanser til britisk mytologi, sagn og fortellinger. Arthur-legenden spiller en viktig rolle, og det skal vise seg at Axl og Beatrice har hatt en rolle i dramaet som nå gjør at ingen har hukommelse lenger.
I hjertet av romanen, begravd i drager og riddere og alt som hører sjangeren til ligger dette; Et vakkert og rørende portrett av et ekteskap, og tanken om hvordan alt, selv våre høyest skattede minner, kan være sårbare. Å miste dem er å miste det aller mest dyrebare man eier.
Høsten 2014 kom den store
flommen til Vestlandet. Espen Stueland var på vei hjem fra
fotballtrening på Voss med sin yngste datter da vannmassene slukte
sykkelen hennes. Tre dager senere estimerte meteorologene at vi sto midt i
en 700-årsflom. Dagsrevyen meldte at nedbørsmengden tilsvarte
en pall med melkekartonger opp til brysthøyde, på hver
kvadratmeter i fylket.
Hvilket språk bruker vi for
å snakke om klodens tilstand?
Hvilket forhold får barn
til naturen hvis vi tidlig lærer dem at beskyttelse og polstring er
nødvendig for å klatre i trær?
Hva
innebærer det at temperaturen på kloden øker med 2
grader, eller så mye som 4? Hva hvis vi tenker oss samme
økning i menneskekroppen?
Hvorfor er det «ut»
å snakke om natur i svensk poesi, hva er den nye bølgen med
økokritikk i dansk poesi, og hva er et norsk toksisk dikt?
Hva mener Erna Solberg når hun sier: «Jeg er
klimaoptimist»?
I denne boka stiller Espen
Stueland akutte spørsmål og fører en opprømt
diskusjon om klimaforandringer, om vårt forhold til naturen slik det
kan avleses i poesien, i det politiske språket. Å ferdes i
naturen er en kilde til uovertrufne gleder, og naturen er vår arv til
etterkommerne.
Dagens verden er ridd av
konflikter, som i Ukraina, Syria, Libya, Egypt, på Vest-Balkan og i
Nord- og Sør-Kaukasus. Land står mot land, og folkegruppe mot
folkegruppe. For å få disse samfunnene til å fungere
igjen, vil det kreves arbeid med gjenoppbygging av relasjoner og tillit -
det trengs forsoning. Mange nordmenn er involvert i freds- og
forsoningsarbeid, andre underviser eller er under utdannelse i feltet. For
dem finnes det lite annet enn teoretisk litteratur om hvordan
forsoningsarbeid kan foregå. Denne boken byr kunnskap som bygger
på forfatterens direkte, konkrete erfaringer med forsoningsarbeidog
er et resultat av konkret arbeid. Den gir en kunnskap nedenfra og opp som
inkluderer metoder på tvers av akademiske grenser. Sli blir leseren
bedre i stand til å forstå utfordringer og dilemmaer knyttet
til forsoning, hvordan unngå å gjøre feil, og hvilken
rolle en ekstern kan ha i fredsbyggingen.
Kapitalen, første bok ble utgitt i 1867 og er blitt stående som et av de mest beryktede og innflytelsesrike verkene i moderne tid. Karl Marx framsetter her en flengende kritikk av den private eiendomsretten. Han argumenterer for at kapitalismen vil forårsake et stadig økende skille i velstand og velferd, men der undertrykkelsen i slavesamfunnet og føydalsamfunnet er åpenbar, er den i det kapitalistiske samfunnet skjult. Marx spår at kapitalismen vil bli avskaffet og erstattet av et system som sikrer felles eierskap til produksjonsmidlene.
Politiske tenkere før Marx anså de økonomiske lovene for å ha samme status som naturlover. Marx hevdet også at den økonomiske utviklingen tok form av en lovmessig prosess, men han viste hvordan disse lovene var historisk oppstått og formet, altså skapt av mennesker, som også vil være i stand til å skape dem annerledes.
Kapitalen fikk raskt en leserkrets blant lederne i de sosial – demokratiske partiene, særlig i Russland og Tyskland. Verket som Friedrich Engels kalte arbeiderklassens bibel har beholdt sin status som en uunnværlig klassiker.
Vinner
av Augustprisen 2015 for Årets svenske skjønnlitterære
roman.
Jonas Hassen Khemiri overgår seg selv i en
rørende fortelling om forelskelse, kjærlighet og minner. En
ukjent forfatter prøver å sirkle inn livet til en ung mann,
Samuel, som har dødd i en bilulykke.
Forfatteren snakker med
avdødes venner, familie og bekjente, og bit for bit pusles historien
om ikke bare Samuel, men også om de ulike menneskene som forteller om
ham. Gjennom samtalene trer bildet av Samuel tydelig frem, som det
kjærlige barnebarnet, den motvillige byråkraten og den unge
mannen som gjorde alt for kjæresten Laide og delte alt med
bestevennen Vandad. Inntil han mistet kontakten med dem begge.
Alt
jeg ikke husker er uforglemmelig kjærlighetsfortelling om vår
tid og prisen vi mennesker betaler for å leve sammen. Men det er
også en historie om en forfatter, som ved å fylle ut hullene i
Samuels historie, forsøker å finne sannheten om seg selv. For
når alt kommer til alt, hva blir igjen av alle våre flyktige
minner? Hva ligger gjemt i alt det vi ikke husker? Og hva er vi, annet enn
andres fortellinger om oss?
Legg produktene du ønsker i handlekurven og gå til kassen for å betale.
Du kan også lagre handlelister til senere bruk - eller dele dine lister med andre.
Les våre betingelser.
Vi godtar
Eller vi kan sende faktura.