En ung mann skriver brev til kvinnen som avviste ham. Drevet av tvil og uforløst begjær, forsøker han å skrive seg frem til en ny forståelse av egen ensomhet. Samtidig mistenker han at det er litteraturen som har skyld i det hele. Han drømmer derfor om en litteratur som kurerer behovet for litteratur, en litteratur hvor livet har forrang.

Rastløs er en oppstykket epistel, en i stor del selvbiografisk kortroman, bestående av små prosastykker, betraktninger og episoder fra hverdagen.
Forfatteren er av generasjonen som modnet litterært under Min kamp-stormen, og som fant en mulig vei videre i David Shields' Reality Hunger. En generasjon hvor det å skrive om seg selv er mer selvfølge enn statement, mer nødvendighet enn eksperiment.
Men Rastløs inneholder også rester av et etter hvert nesten utdødd klassisk ideal. I alle fall et håp: At bøkene kan gjøre oss til bedre mennesker.
OBS! Ikke for salg før lansering, 12. - 15. oktober! 

Tannlegen Carlo trekker ut alle sine tenner og forlater et komfortabelt liv i mellomkrigstidens Europa til fordel for en tannløs eneboertilværelse på en øde øy i Stillehavet. Det går ikke lang tid før han får uvelkomment besøk av et eventyrlystent ektepar, og med ett er det sosiale gnisninger på den lille øya. Bedre blir det ikke når en eksentrisk baronesse slår seg ned på stranden med sitt mannlige harem. Kampen for tilværelsen er knallhard, og det er vanskelig å si hva som er mest truende: menneskene eller naturen.

Hans Fredrik Dahl har lenge vært opptatt av Quislings biografi og har skrevet mye om den. Her presenterer han en ny tilnærming: Kretsene rundt Quisling, hvilken rolle spilte de i det som ble resultatet av mannens virke i norsk historie?

Ser vi ham historisk, fremtrer Quisling som talsmann for et miljø; noe mer enn seg selv. Mange nordmenn ville knytte landets skjebne til Tyskland. Hvordan og hvorfor fikk så han, den beskjedne prestesønnen fra Telemark, rollen som deres leder? Det er her nettverkene kommer inn, miljøene rundt Quisling. Enhver er del av et fellesskap og får sine oppfatninger om seg selv formet av andre. Det gjaldt selvfølgelig også Quisling. 

Ensomheten sier oss noe viktig om oss selv og vår plass i verden.Denne boken tar for seg både den vonde og den gode ensomheten. Den vonde har store konsekvenser for mange menneskers livskvalitet og helse, den gode ensomheten har vi kanskje for lite av? Supermanns tilfluktssted heter Ensomhetens fort, og er det eneste stedet han virkelig kan være seg selv, uten å måtte forstille seg. Også vi som ikke er superhelter, behøver et slikt rom.

Ensomhetens filosofi gir en bred inngang til å forstå hva ensomhet er, hvem som rammes av ensomhet, hvorfor ensomhetsfølelsen oppstår, vedvarer og forsvinner, og hvordan man kan forholde seg til ensomheten som individ og som samfunn. Er det trekk ved vårt moderne samfunn som skaper ensomhet?

Ulikhet er en av de største sosiale utfordringene verden står overfor. Vi vet hvor stort problemet er, men har til nå ikke klart å finne ut hvordan vi får bukt med det. I denne boka hevder den anerkjente økonomen Anthony Atkinson at vi kan gjøre mye mer enn skeptikerne vil ha det til. 

Atkinson behandler ulikhetsproblematikken med en kombinasjon av teori og praktisk erfaring. Tankene han presenterer, kan føre til en reell endring i hvordan vi fordeler inntekt i utviklede land. Boka beskriver hvordan de rike blir rikere, og hvordan de store økonomiske endringene innebærer at størstedelen av befolkningen sakker bakut. Hvis vi skal bremse denne utviklingen, trenger vi helt nye ideer. Atkinson kommer med forslag til en ambisiøs ny politikk på fem forskjellige områder: teknologi, sysselsetting, sosiale stønader, fordelingen av kapital og skattlegging.

Oversatt til norsk av Ane Sjøbu og Ragnhild Engetrøen.

M Train begynner i en liten kafé i Greenwich Village der Smith går hver dag for å drikke kaffe, fabulere og notere i den lille notatboka si. M Train er nærmere Woolgathering i stil og nærmere Just Kids i innhold. Boka skifter mellom drøm og virkelighet, mellom fortid og samtid, og gjennom landskap av Smiths egne inspirasjonskilder. Historiske skikkelser veves inn i Smiths historie. Boka er rikt illustrert med hennes velkjente polaroider.

I An Appetite for Wonder beskrev Dawkins sine første trettifem år - fra barndommen til The Selfish Gene kom ut i 1976.  Her beskriver han årene fra postdoktaoratet i Oxford til utgivelsen av The God Delusion i 2006 - som også gjorde ham til en av de mest frittalende og kontroversielle ateistene i sin tid. Boka er også full av mange av hans reiser og karakterene han treffer underveis, som formet Dawkins til å bli den prominente vitenskapsmannen han er fortsatt er.