India: I 1960/61 reiste poeten Paal
Brekke rundt i India i noen måneder og ble dypt rystet av
møtet med sult, sykdom og ulikhet. Samtidig ble han konfrontert med
seg selv slik menneskene han møtte så ham: som rik skandinav
og hvit europeer. Boka er sterkt preget av dette, men er også fylt
med skarpe og detaljerte skildringer av omgivelsene og av folk forfatteren
møter. Resultatet er en strålende, velskrevet reiseskildring,
der forfatteren klarer å være subjektiv, reflekterende og
innsiktsfull uten å være verken kjekkasaktig, selvsentrert
eller belærende.