Ny, mesterlig reportasje i tegneserieform fra mannen bak Safe Area Gorazde og Palestine - Joe Sacco. I The Fixer holder han seg fortsatt til Balkan hvor han beskriver nyhetsjournalistenes storymaking og relasjoner til 'fiksere' (folk som profiterer på å selge inn personlige tragedier til story-hungrige journalister) samt krigens halv- og helkriminelle krigsherrer og gangstere som styrer landsbygda i krigens siste faser. Sju år senere vender Sacco tilbake for å møte sin 'fikser' - og oppdager både hva som har skjedd med Sarajevo etter krigen og hvordan de bosniske myndighetene har løst problemet med gruppen av kriminelle krigsherrer...

'The Fixer' continues one of the most creative and unique visions in the arts today. Joe Sacco has single-handedly created a media sub-genre: comix journalism. He brings alive the life and world of a funny, friendly, dangerous, mysterious person who seems a pure product of his place. - Andrew Arnold, Time.com.

Boka inneholder to artikler fra 1980-tallet, hentet fra Kant after Duchamp (1998). Readymaden utvisker alle forskjeller mellom det å skape kunst og det å bedømme kunst. Kunstneren velger en gjenstand og kaller den kunst, eller, noe som går ut på det samme, plasserer den i en kontekst der gjenstanden selv forlanger å bli kalt kunst. Tilskueren gjør ikke annet enn å gjenta kunstnerens dom. Alle kan gjøre det, det forusettes ingen kunnen, intet håndverk; det er tilgjengelig for lekmann. Kant kunne ikke forutse et så fullstendig sammenfall av kunst og estetikk. Utgitt i Pax' eminente Artes-serie. Fengende om modernismen...En skarpsindig og fascinerende nylesning av Marcel Duchamp og modernismens kunst -Aftenposten

Det siste nummeret av Agora 2003 har Natur & vitenskap som tema, og tar opp tråden fra 2002-nummeret om konstruktivisme og realisme. I flere artikler rettet mot naturvitenskapene blir den ontologiske vending innen realismedebatten grundig belyst med utgansgpunkt i hhv. Galileo og falloven, Husserls Krisis, biologiens typer og menneskets mangel på natur. Ellers kan det her leses om Adornos kritikk av positivismekritikken, Antonio Negris tidsontologi og Hobsbawms 20. århundre.