How to Spot a Fascist er et utvalg tre tankevekkende essays om frihet og fascisme, sensur og toleranse, og inneholder Ecos ikoniske essay 'Ur-fascism', som viser fascismens fjorten essensielle egenskaper, hvor han også trekker fra sine egne personlige erfaringer med å vokse opp i skyggen av Mussolini. Eco advarer i disse aktuelle tekstene mot fordommer og maktmisbruk, og viser seg å være en klok og innsiktsfull guide for vår tid.

Håndbok for unge antirasister av Tinashe Williamson belyser og engasjerer, og oppfordrer til det aller viktigste: nemlig dialog. Gjennom ti kapitler og ti fiktive karakterer svarer Williamson på spørsmål som hva rasisme egentlig er, hvorfor representasjon er viktig og hva man kan si hvis man opplever at noen blir diskriminert mot på grunn av hudfargen sin.

Passer for barn fra 9 år og oppover
 

Drapet på George Floyd i 2020 utløste en voldsom bølge av Black Lives Matter-protester over store deler av verden. Også her til lands var det demonstrasjoner og mye engasjement - men mange av dem som fortalte om sine negative erfaringer, fikk høre at rasisme ikke er et problem i Norge.

Med denne boken ønsker forfatter Lisa Esohel Knudsen å få rasismedebatten tilbake på rett spor. Hun utfordrer våre blindsoner og viser hvordan identitetspolitikk kan være et nyttig verktøy i kampen mot diskriminering. Det holder ikke bare å være mot rasisme, vi må også være antirasister om vi skal bli et samfunn med like rettigheter og ytringsrom for alle.

Kulturkrig handler om fremveksten av det nye ytre høyre på 2010-tallet, om hvordan ekstremt tankegods ble normalisert, gjort stuereint og - i enkelte miljøer - kult.

I USA feiret en hærskare av selverklærte nettroll Donald Trumps valgseier i 2016, mens presidenten retvitret memene deres. I Frankrike forsøkte «Géneration Identitaire» å sette et friskt fjes på ideer om et «etnisk rent» Europa. I Nederland sto lederen i et nytt parti i parlamentet og messet om sivilisasjonens undergang - på latin. I Norge malte «alternative» medier og tankesmier på ytre høyre fløy et bilde av muslimer som en invasjonshær og venstresida som forrædere. Og i nettets mørkeste hjørner snakket folk om å bli soldater i en kommende sivilisasjonskrig.

Hvordan i all verden havnet vi her? Carline Tromp forteller en historie om en medierevolusjon som berørte oss alle, og om politiske strateger som varte noe i tidsånden. Den handler om fremmedfrykt og kvinnehat, tastaturkrigere og terrorister; om falske nyheter, alternative fakta og politisk ukorrekthet; om rasistiske frosker, marxistiske spøkelser og moteriktige nynazister.

Tromps grundige men tilgjengelige gjennomgang gir en etterlengtet oversikt over det virvaret av nettverk og ideer som utgjør ytre høyre, og stiller et betimelig spørsmål: Hvordan skal vi klare å bekjempe disse strømningene hvis vi ikke klarer å anerkjenne at de springer ut fra vår egen kultur?

Etter angrepet på Utøya 22. juli 2011 var AUF fast bestemt på «å ta øya tilbake». Det skulle vise seg å bli en komplisert prosess. De fysiske og psykiske skadene var enorme, og protestene var ofte voldsomme. Denne umulige oppgaven ble i all hovedsak lagt på en persons skuldre, Jørgen Watne Frydnes.

Ingen mann er en øy gir oss et unikt innblikk i hvordan den konfliktfylte prosessen har vært for tusenvis av etterlatte, pårørende og overlevende, med en liten øy i Tyrifjorden i sentrum. I dag er Utøya, med daglig leder Jørgen Watne Frydnes i spissen, i toppsjiktet av historieformidlingssteder i verden. Det nye Hegnehuset, som omkranser det gamle Kafebygget der 13 mennesker ble drept, er flere ganger kåret til et av verdens viktigste nye bygg.

I Ingen mann er en øy blir leseren tatt med på ettertenksomme gåturer rundt Utøya gjennom fire årstider, der det vakre og det grusomme går hånd i hånd, og der fortiden avdekkes lag for lag. Hvordan har det vært mulig å skape noe meningsfylt ut av det meningsløse?

Da de var små, delte de køyeseng. Philip sov oppe, Johanne nede.

Tidlig på ettermiddagen, lørdag 10. august 2019, går han inn på rommet til lillesøsteren og skyter henne. Hun dør momentant.
Deretter setter han seg i bilen. Iført hjelm og skuddsikker vest, og med et haglgevær og to jaktrifler, kjører han til den lokale moskeen. Målet er å drepe flest mulig muslimer mens de er samlet til bønn.

I denne boken kommer vi tett på gjerningsmannen, familie, venner - og søsteren Johanne som er adoptert fra Kina. Det er historien om hvordan en ung mann fra Bærum blir radikalisert til å bli en voldelig høyreekstremist. Fra oppveksten i familien, på idylliske Eiksmarka. Gjennom søkende ungdomsår i ulike miljøer, som han etter hvert finner stadig oftere på nettet. Fram til en intens overbevisning om at verden står foran en gryende og uunngåelig rasekrig.

I to år har den prisbelønte journalisten Anders Hammer gått opp sporene til Philip Manshaus. Dette er den grundigste gjennomgangen av hva som ledet fram til terrorangrepet.

Jeg har ikke behov for å bli oppfattet som norsk lenger, skrev debattredaktør Ahmed Fawad Ashraf i en aviskommentar. Når blir man norsk nok, og hvem setter premissene, spurte han. Med det satte han i gang en engasjert og personlig debatt om å befinne seg mellom to kulturer. Er det et problem dersom bindestrek-nordmenn ikke vil være norske? Eller er det en selvfølge at folk kan ha flere identiteter?

I denne boka har forfatter og samfunnsdebattant Mala Naveen samlet de mest markante stemmene fra dette ordskiftet, og hun har invitert inn en rekke nye stemmer til å dele sine refleksjoner og følelser rundt identitet og tilhørighet. Tekstene er en demonstrasjon av ulike erfaringer og ståsteder, samlet under parolen Norsk nok.

Dette er en ærlig bok om hva vil det si å leve i et mangfoldig Norge. Den gir innsikt i personlige kamper som kjempes i det stille, og er åsted for nødvendige, høylytte oppgjør. Hva er det som binder oss sammen? Hvordan finne tilhørighet? Og hva skal til for å komme videre?