Allerede 9 år gammel - som ett av få norske barn - havnet Torgrim Titlestad på Politiets overvåkningstjenestes hemmelige lister på grunn av at foreldrene hadde vært kommunister. Så sent som i 2000 måtte Titlestad etter at han avslørte vedvarende telefonavlytting be seg fritatt for en overvåkning som fremdeles pågikk i sitt 45. år, dette til tross for at han hadde fått erstatning fra den norske stat for å ha blitt ulovlig overvåket.

I denne boken - en av få selvbiografier fra en norsk historiker - får vi en sjelden innsikt i hvordan det var å vokse opp i et miljø med en kommunistisk bakgrunn i den kalde krigens Norge. Boken legger vekt på hans kamper innenfor det norske historikermiljøet, men også på hans faglige internasjonale virksomhet, spesielt i Frankrike og sammen med den legendariske jugoslaviske dissidenten Vladimir Dedijer, professor i historie.

Titlestad er hittil den eneste norske historiker som har fått adgang til deler av Stalins hemmelige arkiv. I boken beretter han om det dramaet det var å skaffe seg adgang til disse kildene, noe som knapt ble påaktet av andre norske historikere. Titlestad ble særlig rammet av venstresidens motvilje. Han retter nå søkelyset mot den norske venstresidens dominans blant norske historikere frem til i dag og krever et oppgjør med venstresidens revolusjonsvennlige rolle i norsk historie, et oppgjør som den hittil selv har forsømt.

Skeiv eller LHBTI omfattar seksualitetar, kjønnsuttrykk og samliv som bryt med etablerte normer, og som utfordrar majoritetskulturen og tradisjonelt familieliv. Den store linja i skeiv historie er ei utvikling frå usynleggjering og straffeforfølging til psykiatrisk behandling og vidare til likestilling i vår tid. Slik kan skeiv historie ved første augekast verke som ei stor forteljing om frigjering, men er dette heile historia? 

Endelig en skikkelig Arne And-utgivelse på norsk.

"Året var 1983, og alt gikk til helvete. Jeg var uten jobb og penger, og kjæresten hadde gått fra meg..."  Slik forteller Charlie Christensen om begynnelsen på Arne And, en nebbete liten råtass som fører sitt nådeløse og høyst personlige korstog mot dumhet og dobbeltmoral. Her er historien om hvordan Disney-konsernet forsøkte å stoppe Arne, og om hvordan Arne tok en mångeårig pause før han gjenoppstod i all sin glans som skarp samfunnskritiker og bitter poet. Jeg, Arne viser utviklingen i strek og fargelegging opp gjennom årene; her får vi både bakgrunnsinformasjon, skisser og omslag. Mye av dette er aldri tidligere utgitt i bokform. Boken inneholder også historiene og omslagene som ble laget spesielt for det norske Arne-bladet.

"Through an A–Z directory, we discover the superstars - both human and fictional - of what is now a vast global industry, inspiring advertisers, filmmakers, creative professionals, millions of avid fans, not to mention an entire cosplay lifestyle, in which manga devotees in elaborate costume meet to celebrate the existence of their characters at huge conventions from Los Angeles to Leipzig.
From classic maestros - like Osamu Tezuka (creator of Astro Boy) and Katsuhiro Otomo (creator of Akira) - to newcomers such as Hajime Isayama, each entry includes biographical and bibliographical information, descriptions of main characters, and, of course, plenty of examples of the artist’s finest manga spreads and covers."

«Bøker har sin tid, og om noen bok har sin tid nå, er det .Pesten..»
- Jan Kjærstad i VG.

«Pesten» regnes ved siden av «Den fremmede» som en av Albert Camus' viktigste romaner. Handlingen er lagt til forfatterens fødeland, Algerie, og beskriver en moderne by som helt uventet rammes av en pestepidemi. Da romanen kom ut i 1947 ble den straks tolket som en dyster allegori over nazismen, en verkebyll og landeplage som hadde rammet det frie vesten og utløst en rekke ulike reaksjoner, fra tapper motstand til feig skadefryd.
De siste årene har Albert Camus fått ny aktualitet. Den nye interessen gjelder både hans mer filosofiske tekster og essays, som representerer en interessant mellomposisjon i etterkrigstiden polariserte politiske landskap. Romanene hans blir også nylest og når stadig nye generasjoner lesere. Dette gjelder ikke minst «Pesten», som er en roman med utallige tolkningsmuligheter. I dag kan den lett knyttes til mer dystopiske litterære tendenser og leses som et bilde på hvor uforberedt det moderne mennesket er på «naturens hevn», på katastrofene vi tror vi er beskyttet mot, og hva som skjer når nettopp et rasjonelt samfunn møter ulykker av episke dimensjoner.

Albert Camus (1913-60), vokste opp under enkle kår hos sine fransk-spanske foreldre i Alger. Han debuterte som forfatter med «Retten og vrangen» i 1937, samtidig som han jobbet som journalist og drev teater. Camus' første og kanskje mest kjente roman, «Den fremmede», utkom i 1942. Albert Camus mottok Nobelprisen i litteratur i 1957.

Christine Amadou har oversatt denne utgaven, som er den første siden boken ble utgitt på norsk i 1947.


 

Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius' åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi - en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere. 
"Koke bjørn" er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.

Den anbefales på det varmeste;

"In Providence, Rhode Island, a dangerous inmate disappears from a hospital for the insane. At Miskatonic University, a professor slumps into a five-year reverie. In a mysterious and vivid dreamworld, a melancholy man seeks the home of the gods. And in the frozen wasteland of Antarctica, polar explorers unearth secrets that reveal a past almost beyond comprehension – and a future too terrible to imagine.
Graphic novelist I.N.J. Culbard gives terrifying form to four classic tales by H.P. Lovecraft: The Dream-Quest of Unknown Kadath, The Case of Charles Dexter Ward, At The Mountains of Madness and The Shadow Out of Time. Expertly adapted and beautifully drawn, Culbard’s lean and thrilling adaptations breathe new life into four stories that helped to reinvent the horror genre."

En episodisk tegneserieklassiker med politiske undertoner, som følger livene til gravrøvere, sjømenn, slaver og mange andre på kanten av samfunnet.

Alberto Breccia regnes som en av de største internasjonale serieskaperne. Med Héctor Oesterheld bak skrivemaskina og Breccias mesterlige tusj blir dette en av de beste og viktigste serieutgivelsene noensinne.

The Transmigration of Timothy Archer handler om den episkopale biskopen i California, en kjederøykende alkoholiker med stor appetitt på kvinner. Han avviser at det finnes noe helvete en risikerer å havne i dersom en ikke tror på Gud. I samfunnsdebatten knytter han seg til borgerrettsbevegelsen og krever øyeblikkelig oppheving av raseskillet i sørstatene. Han støtter de homoseksuelle, bifile og transseksuelle i deres kamp for å leve et åpent og fullverdig liv.
Mest rokket i sin tro blir biskopen ved funnet av Dødehavsrullene, som kan dateres til ca. 200 år før vår tidsregning. Der finner han ordrett tekster som er lik tekstene i Det nye testamentet. Hvordan kunne Jesus være verdens frelser og Guds sønn når de ordene han legges i munnen i evangeliene er nedtegnet allerede 200 år før han ble født?
 

Boka følger som kjent Ismaels opplevelser om bord på hvalfangstskuta Pequod, kommandert av den monomane kaptein Akab i hans innbitte jakt på den hvite hvalen. Men utover dette utkrystalliserer det seg også en annen søken - mennesket, tvunget ombord på en ferd som blir et stort mysterium.

"Bjørn Alex Herrman maktet å gjøre Melvilles språk fullt av liv og poesi på norsk, ikke minst takket være et rikt vokabular og en imponerende oppfinnsomhet i valg av ord og uttrykk."
Fredrik Wandrup, Dagbladet

"Det er ikke ofte vi opplever at en roman oversatt til norsk kan kalles et kunststykke. Denne er det."
Jonny Halberg, MorgenbladeT

Det er ingen hemmelighet at Tjøme-dikteren Alf Larsen (1885-1967) hadde et reaksjonært sinn. Men blant hans beundrere, og det var det i etterkrigstiden mange av, har det tjent ham til ære at han i sin voldsomme og veltalende polemikk under og etter krigen hadde front både mot kommunismen og nazismen. I dag er Larsen lite lest, men i årtier var han en profetisk sanger av en naturpoet med dype kilder i den europeiske kulturen, og også kjent for sine oppgjør med tidsånden i sine essays i tidsskriftene Janus og Spektrum. Ryktene om at inspiratoren også bar på et mørke av jødehat har fra tid til annen kommet til overflaten, men det var først da idéhistorikeren Jan-Erik Ebbestad Hansen, som selv kjente miljøet rundt Alf Larsen fra studentdagene på 60-tallet, tok turen til Nasjonalbiblioteket for å se igjennom hans etterlatte skrifter under den store Bjørneboe-debatten om Tore Rems biografi i 2010, at han ble oppmerksom på et manuskript med tittelen «Jødeproblemet». 

Manuskriptet er en samling tekster om jødene som Alf Larsen hadde forfattet over en periode på flere år etter annen verdenskrig, og manuskriptet etterlater ingen tvil om at dikteren var en glødende antisemitt. I tekstene eksellerer han i de fleste former for antisemittiske forestillinger vi kjenner fra gammel og nyere europeiske historie, inklusive holocaust-fornektelse og forbannelser av staten Israel. 
Det er sjokkerende lesning, men samtidig en nødvendig vekker om jødehatets irrganger. Ebbestad Hansen sporer Larsens antijødiske holdninger tilbake til Rudolf Steiner, men også til en rekke av andre danske og svenske diktere og skribenter i mellomkrigstiden. Mest overraskende er kanskje de tidlige impulsene han finner i kretsen rundt Kristiania-bohemen Hans Jæger. Dermed blir boken ikke bare et møte med norsk litteraturs største antisemitt - med Hans Fredrik Dahls ord - men også et viktig bidrag til å forstå jødehatets norske historie.

Hvem vil ikke reise nå? I restriksjonenes tid er reising i bøkenes verden vårt beste alternativ. En ypperlig kompanjong er Nicolas Bouvier og hans klassiker Bruken av verden fra 1963. Her skildres en atten måneder lang reise fra Sveits til Afghanistan i begynnelsen av 1950-årene. Bouvier forteller om menneskene han møter, skildrer et mylder av detaljer om levesett, kultur og historie – og ved å reise gjennom land som Serbia, Tyrkia, Iran og Afghanistan setter han utviklingen i disse landene i perspektiv. Bruken av verden regnes av mange som reiselitteraturens bibel, og ønsker du flere reiseskildringer bør du sjekke ut den prestisjetunge Spor-serien på våre hjemmesider. Vi har mange av titlene på tilbud.

"Kongen på fyllinga er en burlesk og eksplosiv debutroman, gjennomsyret av hat til et dobbeltmoralsk Amerika representert ved den lille tyskættede byen Baker i Midtvesten. Og romanens hovedperson, John Kaltenbrunner, har grunn til å hate. Helt siden han stakk hodet fram første gang, er han blitt tråkket på og gjort til latter.
Alle hans drømmer, hele hans nitidige arbeid på familiegården er blitt lagt i grus.
Tristan Egolf har skrevet en historie om hvor langt et tilsynelatende sunt menneske kan gå når det i årevis må leve med sin fortvilelse i taushet. Det er også en roman om en by der incest, blind vold, rasisme og sykelig religiøsitet florerer, for det meste i det stille. Og når kaoset endelig bryter løs, når de utstøtte og de undertrykte virkelig gjør seg gjeldende, er det som om verdens undergang står for døren."