Som betegnelse på sangere og poeter valgte de gamle grekerne en gang et begrep som normalt betydde ”håndverker” eller ”produsent”. Begrepet var poietes, ”poet”. Hvorfor akkurat dette ordet? Denne studien søker et svar på det spørsmålet. Det begynner med Homer, som ikke kjenner noen ”poeter”.  I det arkaiske Hellas tar en slags sekulariseringsprosess over, med hjelp av den nye skriveteknologiens evne til å transformere sangen til tekster som blant annet kan studeres, diskuteres, kritiseres og behandles som håndverksprodukterert. Den første ”dikteren” og den første ”poetikken” er et faktum.