Boka kombinerer bilder som verken forteller en historie eller analyserer, men som i stedet fokuserer på en følelse, og ønsker å etablere en forbindelse med tilskueren.

Fotografen gjør en dyp refleksjon om liv og død i en æra hvor billedbruken, både kommersielt og dokumentarisk, mer enn noensinne utgjør en evig strøm av bilder som vi tar imot.
Stillhet og forlatthet skildres her gjennom en dekonstruert rekke bilder som søker å gjøre et poeng ut av våre dagers billedbruk, hvor følelser ikke formidles, og det kun fins tid og rom for å vise - og oppdage - det åpenbare. 
Fotografer og kunstnere må gå inn i seg selv først, for å kunne uttrykke stillheten i verden - de som bare vil rapportere ting, vil ikke bevege noe. Bare de som ødelegger, vil oppnå nye former, nye ideer og ny input. 

Boka ønsker å hypnotisere oppmerksomheten i hensikten å så tvil, ikke nøre oppunder tro.