Den eldre kvinnen Tamara Pavlovna redder lille Lastotsjka fra et barnehjem under den sovjetiske kommunismens gråere år i Moldova. Det som til å begynne med kan virke som en barmhjertighetshandling, skjuler i sannhet en skremmende virkelighet: Lastotsjka har blitt kjøpt som arbeidskraft, og i nesten et tiår skal hun samle flasker i byens gater om natten og bli utnyttet med like stor hensynsløshet som den vi kjenner fra Dickens' romaner.

Flaskehagen er en fortelling om søken etter språklig og kulturell identitet og koblingene som forener oss med fortiden vår. En roman om en verden på den bevegelige grensen mellom stagnasjon og oppløsning, mellom Russland og Europa, mellom kamp og død. Flaskehagen er på mange måter romanen til en hel generasjon østeuropeiske kvinner og en fortelling like autentisk som den er overraskende.

Flaskehagen er Tîbuleacs andre roman og vant EUs litteraturpris i 2019. Med den vender forfatteren kraftfullt tilbake til morstemaet, slik vi ble kjent med henne gjennom debutromanen Sommeren mamma hadde grønne øyne, til det elskede/uelskede barnet, til de tragiske konsekvensene av «ikke-kjærlighet» og anger, i en roman like urovekkende og gripende som debuten, bare hensatt i en ganske annen, men i dag høyst aktuell, kontekst.