I denne boka spør Lars Birkelund: Hvorfor avviker det vestlige narrativet om krigen i Syria så mye fra for eksempel Russlands og Syrias eget narrativ? Kan det skyldes noe så enkelt som at Norge/Vesten og andre fører krig mot Syria og derfor er avhengige av å markedsføre krigen på en viss måte for å skape aksept for den, samt også kamuflere egen medvirkning? De som begår kriminelle handlinger prøver i de fleste tilfeller å benekte og skjule sine forbrytelser. Forfatterens påstand er at det samme gjør seg gjeldende under krig: De landene som fører en folkerettsstridig krig mot et annet land har mer å skjule og større behov for å fordreie virkeligheten enn landet som blir angrepet. Han viser til mange eksempler i boka.

Kort om forfatteren: Lars Birkelund (født 1959) har ved siden av sitt virke som som utøvende i musikk hatt en interesse for hvordan verden er skrudd sammen, særlig spørsmål om krig og fred. Og etter hvert som Norge ble mer og mer aktiv i krigene ble det naturlig og viktig å stille spørsmål ved hva Norge egentlig driver med utenlands og hvorfor. Siden 2011 har hans fokus derfor for det meste vært rettet mot Syria og ikke minst det underkommuniserte faktum at Norge er med på denne krigen mot et plaget folk. Engasjementet har ført til en mengde artikler og leserinnlegg, både refuserte og publiserte, samt daglig Facebook-aktivitet. Og nå denne boka som er hans debut.