Ingen kunstner har inspirert Tracey Emin (f. 1963) mer enn Edvard Munch (1863 - 1944), har hun selv fortalt. Allerede som ung var Emin tiltrukket av ekspressiviteten og kompromissløsheten i Munchs "sjelemaleri" som gir form til det moderne menneskets komplekse følelsesliv. Denne boken utforsker den betydningen Munch har og har hatt for Emins kunstnerskap. Særlig løfter den fram de to kunstnernes kvinnefremstillinger. Det muliggjør refleksjon over henholdsvis en mannlig og kvinnelig tilnærming til de eksistensielle temaene som er bærende for begges verk: sorg, lengsel og ensomhet, aldring og barnløshet.