Tittelessayet er ikonisk, og velskrevet humoristisk, men i denne lille, men svært sterke samlingen essay slås det også an en mer alvorlig tone der mansplainingen bare skraper overflaten av dypere kvinnefiendtlige strukturer. Her viser Solnit fram den systematiske volden og trakasseringen av kvinner som synes i forskjellige typer maktutøvelse, om det dreier seg om unge kvinner som forsvinner i Mexico, campusvoldtekter, eller den franske toppolitikeren Strauss-Kahns overgrep på en sort stuepike på et hotellrom i New York.