Hermann gir oss små glimt av liv i novellene sine, der hun nærmest sniker seg inn og ut av fortellingene på en slik måte at leseren lodder dybden og føler spennet i livene vi får et innblikk i. Hun er en mester i å mane fram hele livshistorier mellom linjene, i det som ikke blir sagt, og i tausheten som gjerne er med å definere nære relasjoner.

Judith Hermanns særegne stille prosa gir en påminnelse om hva som gjør god litteratur så fascinerende.