I sin nye bok "The Eyes that Fix You in a Formulated Phrase" har Mariken Kramer tatt utgangspunkt i sin fars lysbildearkiv. Hun har kombinert et lite utvalg av hans bilder sammen med egne tekster og stilleben av objekter fra sin oppvekst. Kramer er selv et gjentagende motiv i boka, sidestilt med avfotograferinger av mennesker faren tok på reiser og på steder familien bodde; steder i Norge, Bangladesh, Sør-Afrika, Nepal m.fl. Gjennom "The Eyes that Fix You in a Formulated Phrase" foretar Kramer en sammenstilling mellom et indre og et ytre blikk. Hun knytter dette opp mot diskusjonen rundt biografien og undersøker hvordan vår selvforståelse konstitueres gjennom en stadig forhandling mellom de andres vurderinger/fordommer og vår egen fortelling om oss selv. Ved å sammenstille det historiske med det fiktive og det dokumentariske med det iscenesatte setter hun søkelys på hvordan fotografiet og det tekstuelle, i likhet med identitet, alltid er en fortolkningspraksis. I sin søken etter å gjenfinne noe av det som var henne, er det likevel kun en konstruksjon som finner sted. Tittelen på prosjektet er hentet fra en strofe i T.S. Eliots dikt, "The Love Song of J. Alfred Prufrock".