Den libanesisk-amerikanske kunstneren og poeten Etel Adnan (1925–2021) ble født i Beirut og døde 96 år gammel i Paris. Hun skrev over tjue bøker, vekselvis på engelsk og fransk, hovedsakelig poesi, men også dramatikk, essayistikk og romanen Sitt Marie Rose (1978).

Som kunstner arbeidet hun blant annet innen maleri, skulptur og film. Deltakelsen ved dOCUMENTA(13) i Kassel førte til et internasjonalt gjennombrudd. Bøkene hennes ble oversatt til en rekke språk, og hun ble invitert til gallerier verden over, senest Guggenheim-museet i New York, med utstillingen Light’s New Measure i 2021. Sammen med sin partner, kunstneren Simone Fattal (f. 1942), pendlet hun mellom bosteder i Paris og Sausalito i California, og bodde også lengre perioder i Beirut, Sør-Amerika og Nord- Afrika. I 1982 etablerte Fattal forlaget Post-Apollo Press som har utgitt de fleste av Adnans titler på engelsk, og for øvrig publisert bøker av forfattere som Anne- Marie Albiach, Barbara Guest, Marguerite Duras, Jalal Toufic og Lyn Hejinian.

Arabisk apokalypse regnes som Etel Adnans litterære hovedverk og ble skrevet i 1976, som en reaksjon på den begynnende borgerkrigen i Libanon. Boka utkom på fransk i 1980, og på engelsk i Adnans egen gjendiktning ni år senere, rett før den femten år lange borgerkrigen kom til en ende.

Sola spiller en sentral rolle i diktene og antar tidvis antropomorfe trekk. Her møter vi ikke bare ord. Symboler, tall og kalligrafiske tegn peker på språkets grenser og begrensninger, men åpner også opp nye rom for forståelse. Man kunne si at den stakkato rytmen, bruddene og det fragmentariske uttrykket gir form til krigens og katastrofens indre systemer. Sola i Arabisk apokalypse skifter imidlertid stadig farge, posisjon og rolle, alt ettersom hvem som observerer, fra hvilken posisjon.

Gjendiktet fra fransk av Ida M. Andenæs og Gunstein Bakke