Lamento åpner med et rom i flammer, og ilden brenner seg gjennom hele romanen som et bilde på kjærlighetens altfortærende kraft: To unge mennesker møtes og blir inn til galskapen forelsket.
Sammen faller de ut av verden, kjærligheten blir en drøm, de gifter seg, får et barn, og skal plutselig leve sammen til "døden skiller dere ad". Men det er for sent, kjærligheten har blitt destruktiv og spiser dem opp.
Historien fortelles av et kvinnelig jeg, mange år etter at forholdet er over, og er en klagesang, skrevet i fortvilelsen over kjærligheten som ikke var sterk nok til å tåle hverdagen.

Lamento er den tredje og siste romanen i Madame Nielsens kjærlighetstrilogi, der de to første utgjøres av Den endeløse sommeren og Det høyeste vesen. Romanene er selvstendige, og kjærligheten er den røde tråden som binder dem sammen.