Stig Sæterbakken gikk bort vinteren 2012, bare 46 år gammel. Der jeg tenker er det alltid mørkt er en samleutgave av hans «hemmelige» essaytrilogi, utgitt som boksingler på Flamme Forlag i tidsrommet april 2009–august 2011.

Ja. Nei. Ja tar utgangspunkt i en samtale mellom Peter Handke og vennen Peter Hamm, og svinger innom både Schopenhauer, Camus og Montaigne før teksten munner ut i et forholdsvis rungende forsvar for skilsmissen: Ikke fordi all verdens skilsmisseadvokater fortjener fetere gasje, men fordi det å gifte seg, for så å skille seg, er den meningsløse handling per se. Dessuten er det til barnas beste.

Umuligheten av å leve er et bekjennelsesskrift om barnsligheten som forfatterens dominerende personlighetstrekk, om vanskene med å ta livet på alvor, og om den grunnleggende sorg som hefter ved tilværelsen, hvor godt man enn måtte ha det.

Det fryktinngydende handler om det punkt i livet hvor man blir innhentet av sine sjokkerende feilskjær, sine gresselige dumheter, sine buksespjærende blundere. Resultatet er en grenseløs skamfølelse; «en fylleangst i edru tilstand». Lindring finnes kun i kjærligheten – eller kunsten, hvis ingen kjærlighet er å oppdrive: «Skrive er det man gjør når man ikke elsker.»

Boka inneholder nyskrevne for- og etterord av John Erik Riley og Tom Egil Hverven.