"Etter lange og vanskelige vurderinger har jeg kommet fram til at det er riktig å gi beskjed om upassende seksuell oppmerksomhet fra Trond Giske.

Når jeg nå velger å si ifra, skyldes det dels at #metoo er satt på dagsorden, dels gjentatte uttalelser fra ledende personer i partiet om at det uansett er viktig å varsle, og dels at jeg har hørt at det fortelles en historie om at det er mange år siden Trond Giske sluttet å prøve seg på yngre damer i forbindelse med utøvelse av sine tillitsverv, noe jeg vet at ikke stemmer. Jeg velger derfor å gi disse opplysningene videre, og håper de håndteres med klokskap."

Slik starter «Victoria» sitt varsel i Giske-saken. Etter at varselet ble levert, opplevde hun - i likhet med de andre kvinnene som varslet - at hun mistet all kontroll over sin egen fortelling.
Varslernes historier ble forvaltet av andre, og andre skulle til slutt felle en dom over dem. I mediene ble sakene diskutert på måter det var umulig for varslerne å kjenne seg igjen i. De ble mistenkeliggjort og motivene for å varsle ble trukket i tvil. Men hva var det egentlig de forsøkte å fortelle oss?

I denne boka får varslerne selv komme til orde. Og ved å lytte til dem får vi som samfunn en mulighet til å se oss selv i speilet. For varslersakene handler ikke bare om Arbeiderpartiet, men om kulturelle og strukturelle faktorer som ikke bare muliggjør, men også bidrar til å legitimere maktmisbruk og seksuell trakassering i vårt samfunn.