Det globale statssystemet handler om en verden oppdelt i stater. Hva er en stat? Hvordan er statssystemet vokst fram og hvorfor er det så omstridt - ikke bare i Midtøsten og over store deler av Afrika, men også sentralt i Europa?

Mekanismene for statsdannelser er svært ulike, fra den opprinnelige statsdannelsen under jordbruksrevolusjonen, til imperieoppløsningene etter verdenskrigene og den kalde krigens slutt. Statenes karakter varierer også mye - hva har det velfungerende Norge og det sammenraste Syria felles, eller Kina og ministaten Tuvalu? Hvordan kan forestillingen om en "stat" romme så store variasjoner?

Statssvikt har vært kjernen i konfliktmønstrene etter den kalde krigen, fra Vest-Afrika og Afrikas horn til Midtøsten og det sørvestlige Asia. Mye av forklaringen ligger i hvordan statene i dette området er blitt til, og hvilken karakter statsmakten har. 

Østerud fletter aktuelle utfordringer inn i fremstillingen, fra det sviktende statssystemet i Midtøsten nær hundre år etter oppløsningen av det tyrkiske riket, over senskadene fra Sovjetepoken inn i det nye postsovjetiske statssystemet, til spenningene i og mellom europeiske stater etter sytti år med trinnvis integrasjon,