Dette regnes som selve introduksjonen til Freuds teorier om narsissisme og er en av psykoanalysens grunntekster. Essayet er like nyskapende og komplekst som det er kortfattet og utprøvende. Freud redegjør klart for hvorfor han anser det nødvendig å innføre begrepet narsissisme i første del av essayets tre deler. Noe av den biografiske bakgrunnen for essayet er bruddene med Alfred Adler (1870-1937) og Carl Gustav Jung (1875-1961), som begge kritiseres for å ha valgt for enkle løsninger på teoretiske problemer i nevroseteorien.

Freud brøt med den tidligere driftsteorien da han innførte narsissismebegrepet i 1914. Den darwinistiske modellen med utgangspunkt i individets eller artens overlevelse, selvoppholdelses- og seksualdrifter, ble for skjematiske: Når noen kan ha seg selv til objekt, sprekker dette enkle skillet mellom sult og seksualitet. Narsissismen blir dels en fase som alle gjennomlever, men også et patologisk fenomen hvis en blir for sterkt bundet til eller fiksert i denne fasen.

Oversatt og med etterord av Eivind Tjønneland