"Jeg tenker på å ta en sånn brystoperasjon, sa hun. Ringte altså rikstelefon, midt på natta etter endelig å ha kommer seg hjem fra jobb, ens ærend for å 'høre hva jeg syntes om saken', og likevel fikk jeg en veldig klar følelse av at hun verken hadde overskudd eller tilstedeværelse nok til å lytte til noe av det jeg måtte ha av tanker eller meninger, alt dreide seg om hennes 'jeg skal fikse puppene' iblandet et og annet 'men tør jeg virkelig det da', hele tiden vaklet hun opphisset i spenningsfeltet mellom disse to, og jeg tror det var dette som ga meg den pussige følelsen jeg hadde av et misforhold mellom tidens omløpshastighet der hun var, og der jeg var."