Klokken fire natt til 28. april 1961 ankom et eldre bærumsektepar øya Senja i Troms. Det var den nye sognepresten, Ingrid Bjerkås og hennes mann Søren. Ingrid Bjerkås var nylig ordinert som første kvinnelige prest i Norge, og paret var spent på hvilken mottagelse som ventet dem. 

Ingrid Bjerkås rager i dag som en av det moderne Norges viktigste kvinner. Modig trosset hun biskopene og kristenkonservative krefter og ble vår første kvinnelige prest.  I denne biografien følger vi henne på veien fram til overbevisning og ordinasjon gjennom motstandskamp under krigen og fangeopphold på Grini. Hun ble arrestert flere ganger for å ha protestert mot nazismen, og fikk den herostratisk berømte diagnosen ”jøssingismus paranoidformis anglemanicus”.

Etter krigen begynte hun å studere teologi. Det hadde flere kvinner gjort før henne, men ingen av dem hadde villet tvinge gjennom en ordinasjon. Ingrid Bjerkås var imidlertid like uredd her som hun hadde vært under krigen, og sto stolt gjennom svertekampanjer og ryktespredning. Hun nølte heller ikke da hun fikk sjansen til å bli prest på Senja i Troms, et av de hardeste prestekall i landet.