Louise Glücks sjette diktsamling, The Wild Iris, utkom i 1992. For denne samlingen mottok hun Pulitzer-prisen i 1993 og William Carlos Williams Award. Vill iris er av mange regnet som Louise Glücks hovedverk.
Gjennom et år i og omkring en hage – en konkret hage, kanskje forfatterens egen hage i Vermont, og en allegorisk, generell hage – foregår en samtale om livet på jorden, mellom blomstene i hagen, en gartner og en guddom. Blomstene i diktene er, som mennesket, underlagt nådeløse naturbetingelser, og det organiske livet i hagen, fargesprakende, syklisk, gjensidig forbundet, stilles opp mot menneskets hjelpeløshet i møte med livets overganger.

Louise Glück er født i New York i 1943. Hun debuterte som lyriker med diktsamlingen Firstborn i 1968 og har siden gitt ut ytterligere elleve diktsamlinger i tillegg til to essaysamlinger. Hun har mottatt en lang rekke priser, bl.a. National Book Critics Circle Award, Bollingen-prisen, Los Angeles Times Book Prize, Wallace Stevens Award og Tranströmer-prisen. I 2020 fikk Louise Glück Nobels litteraturpris «for sin umiskjennelige poetiske stemme, som med nøktern skjønnhet gjør enkeltmenneskets eksistens universell».