Høsten 1968 ankommer en nyutdanna lektor Larvik jernbanestasjon. Han er klar for sin første jobb, og har et sterkt ønske om å bli en nyttig og normal samfunnsborger, med arbeid, familie og leilighet. Få år senere trekkes han inn i det som skal bli AKP (ml). I mange år domineres livet hans av Partiet, som han fortsatt er medlem av da han nedtegner sin beretning om disse årene. Nå er han 42 år gammel, skilt, hybelboer, og Kina er ikke lenger Den store Utopien.

Dag Solstad ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for denne romanen.