Kjærlighet mellom intelligente menn er en roman om en malplassert mann som forsøker å unnslippe tilværelsen, dvs. han forsøker å unnslippe forventningene om at man skal være i stand til å ta seg selv og tilværelsen i det oljevelsignede, sosialdemokratiserte lykkelandet på alvor. Mannen er forfatter og lever vekselvis alene i en kolonihagehytte på Rodeløkka og sammen med sin hustru i en terrasseleilighet i en av Oslos forsteder.
En sensommerdag forlater han kolonihagen for å være til stede ved en overrekkelse av St. Olavs Orden på Litteraturhuset. Samtidig forlater han også sitt nåværende liv, det femte. På sin Hermes Baby reiseskrivemaskin hamrer han ned beretningen om et døgn da alt skal forvandles. Dette er en skarp og urovekkende komedie som kanskje mest av alt handler om lengselen etter et eksistensielt alvor.