Mennesker består av grunnstoffer - det samme karbonet som i bensintanken på bilen, og det samme jernet vi lager togskinner av. Både fosforet i maten din og kobberet i mobiltelefonen din graves ut av jordskorpen med enorme maskiner. Du er laget av det samme som naturen du ser rundt deg, og kan bare fortsette å eksistere så lenge du får servert alle de nødvendige byggeklossene i form av mat, vann og luft.

Men vi mennesker er mer enn bare kroppene våre. Historien om den menneskelige sivilisasjon er også historien om hvordan vi har lært oss å forme planetens materialer til vår egen nytte. Hvor lenge kan denne suksesshistorien fortsette? Og kan vi virkelig hente det vi mangler fra verdensrommet? Det kom tross alt derfra en gang i tiden.