Kvinnene som kjempet i den røde armé, side om side med mennene, var piloter, stridsvognførere, spanere og snikskyttere. Eller de var sykepleiere som bar de sårede ut fra stridssonen. Men til forskjell fra mennene ble de ikke betraktet som helter etter krigen, men isteden møtt med mistenksomhet og forakt. Så de tiet. Helt til Svetlana Aleksijevitsj førti år senere begytne å oppsøke dem i hjemmene deres og på fabrikkene og ba dem fortelle sin historie.