På begynnelsen av 1990-tallet flytter Morten Harket hjem til Norge, etter et musikalsk himmelsvev av en kometkarriere som til da hadde vært utenkelig for norske artister. Han begynner å synge på norsk, engasjerer seg i klimapolitikk på Maldivene og kaster seg inn i tung lobbyvirksomhet for et borgerkrigslammet land på den andre siden av kloden. 

Ørjan Nilsson, som tidligere har skrevet samtaleboken «Tårer fra en stein» (Pål Waaktaar), har villet komme til bunns i hva som egentlig skjedde da hele landets popstjerne kom hjem og gjenoppfant seg selv: En Morten Harket som ikke formidlet popmelankoli med lyst stjernestøv på stemmebåndene, en Morten Harket som ikke sang om solen som skinner på TV, men om fascisme, prostitusjon og fundamentalisme, en aktivistisk Morten Harket med skarpslipte kanter og politisk brodd. Det er den Morten Harket denne boken kaster lys på. Årene mellom 1993 og 1998.

Gjennom de åpenhjertige fortellingene fra musikerne og poetene som var med på den forunderlige reisen, tegnes portrettet av en artist vi trodde vi kjente, men som ikke fullt så lett lar seg parodiere. Den forrykende og fornøyelige historien om den norske verdensstjernen som lander i andedammen med en jumbojet, er samtidig blitt et gjensyn med Norge på 90-tallet med «A Kind of Christmas Card» som tidens lydspor.