Nesten hver dag sitter en gammel mann på en benk under bjørketreet i den eldste delen av Paulstadt kirkegård, den delen som de bare kaller for "jordet". Før lå det et brakkjorde der, en ubrukelig åkerlapp som bonden var glad for å kunne overlate til sognet ved første og beste anledning. Den dugde kanskje ikke for feet, men den var bra nok for de døde. 

Her kan man høre de døde på jordet fortelle fra sine liv. En mann har endelig forstått på hvilket tidspunkt livet hans endret seg. En kvinne husker at ektemannen holdt hånden hennes gjennom hele livet. Og en annen hadde sekstisju menn, men elsket bare én av dem. Og en mann som tenkte: "Du må komme deg bort herfra." Men som allikavel ble værende. 

"Jordet" er en roman om det som ikke kan gripes. En fortelling om tjueni menneskeliv som sammen blir til en roman om en liten by og til et bilde på menneskelig sameksistens.