Ingmar Bergmans tre verk Den gode viljen (1991), Søndagsbarn (1993) og Fortrolige samtaler (1996) omtales gjerne som «romantrilogien» fordi de ikke ble skrevet med tanke på filmatisering, men som litterære beretninger. De hører sammen som tre veier inn i barndommens erindringsmateriale. Bergmans fiksjonslek med sjangeren er hverken romaner i tradisjonell forstand eller konvensjonelle erindringer. Utforskningen av foreldrenes konfliktridde kjærlighet og ekteskap, er gjennomgangsmotivet i trilogien, men formen er unik for hver av de tre bøkene – snart erindringslek, snart kammerspill – men tvers igjennom preget av Bergmans unike evne til å fremkalle det menneskelige dramaet i hverdagens fortielser.

Ingmar Bergman (1918–2007) er mest kjent som filmregissør, men under 100-årsmarkeringen har forfatteren Bergman fått økt oppmerksomhet. Forfatterskapet rommer foruten bøkene et femtitall filmmanuskripter, hundrevis av artikler og essays, samt private skrifter i form av notater, arbeidsbøker og brev. Hans litterære kvaliteter har alltid vært fremhevet, men det er først de senere årene at han har fått sitt virkelige gjennombrudd som forfatter. Han er i dag en av verdens mest spilte dramatikere.

Romantrilogien innledes med et nyskrevet essay av Daniel Mendelsohn, som fornyet erindringssjangeren med bøker som Forsvunnet og En odyssé hvor han forener lærdomshistorie fra Bibelen og Homer med personlig utforskning av egen familiehistorie. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College og regnes blant USAs ledende kulturkritikere, og skriver regelmessig for The New Yorker og The New York Review of Books.