Forlagets omtale:

Lucy ligger på sykehus. En dag sitter moren hennes ved fotenden. De to har ikke snakket sammen på mange år. Moren begynner å fortelle, historier om menneskene i småbyen de kommer fra, fra livet de en gang delte. Rett under overflaten ligger spenningene og lengslene som har formet hele Lucys liv: oppveksten i fattigdom, flukten fra familien, ekteskapet og kjærligheten til de to døtrene, drømmen om selv en gang å bli forfatter.

Jeg heter Lucy Barton er en klok og vakker utforsking av familieliv og kjærlighet, av fortidens makt og fortellingens frihet.