Fra innledningen til boka:

I det tverrfaglege kunstprosjektet «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet» vil vi læra meir om vår forvaltning av naturen og våre grunnleggande natursyn ved å sjå på ein lovtekst. Vi ynskjer å sjå teksten og våre forhold til naturen på nye måtar og med kritiske, poetiske og fabulerande blikk. Prosjektet handlar såleis om bevisstgjering, kunnskap, poesi og fellesskap.

I dag, i vår komplekse verd, er vi stadig meir framandgjorde og fjerna frå naturen og frå korleis samfunnet og ressursbruken vår fungerer. Vi trur dermed at både kunnskap, kjensler og poesi kan vera nødvendige for å kjenna og skjøna dei ulike forholda vi har til omgjevnadane våre og dermed også til oss sjølve. Om vi ikkje evnar å sjå korleis liva våre relaterer seg til større samfunnsstrukturar og naturlege krinslaup, er det også vanskeleg å sjå føre seg andre mogelege fellesskap, sosiale strukturar og liv med og i naturen.

Denne boka er del av Ensayo#4 som er eit prosjekt under Ensayos, eit undersøkande og nomadisk residency program som blei starta i 2011 av den chilenske kuratoren Camila Marambio. Ensayo#4 byrja i 2015 og er eit internasjonalt og tverrfagleg prosjekt som undersøker forvaltning, språk, verdiar og identitet knytta til kyst og hav. Det tek utgangspunkt i kystområder av Chile og Norge samt Australia og USA. Målet er å granska, forstå, formidla og handtera dei store ressurs-, miljø- og klimaproblema vi står ovanfor på nye og betre måtar.

Då Ensayo#4 hadde eit seminar på Bruce High Quality Foundation i New York hausten 2015 starta Søssa Jørgensen, Geir Tore Holm og dei to underteikna planlegginga av eit prosjekt i Noreg. Vi kom fram til at vi ville undersøka språkbruken i lover og forvaltning.
Etter å ha lese den norske havressurslova av 2008 tok vi utgangspunkt i §2 i innleiinga. Den seier at «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.» Vi ynskte å sjå og høyra denne lovteksten frå ulike perspektiv. Sjølve lova la om forvaltninga av havet til ei økosystem-basert forvaltning, noko vi også gjerne ville vita meir om.

Vi trur at vitskapen og kunsten i lag kan opna for nye felles forståingar av klima- og miljøspørsmål, ved å setta større abstrakte system som for eksempel klimamodellar, informasjon og data frå forsking, politikk eller lovverk i kontakt med geografiske område, enkeltmenneske, dyr, planter, poesi og objekt. Vi håpar at andre bilete og forhold mellom oss og naturen kan oppstå gjennom å tolka informasjonen på poetiske, emosjonelle og undrande måtar.