Kriminolog og forfatter Kjersti Ericsson forteller om i åtte frittstående kapitler om hvordan barn i utsatte posisjoner - "samfunnets stebarn" - gjennom tiden har blitt behandlet av det offentlige og private organisasjoner. Barn har vært alt fra politiske prosjekter til barnevernsnomader. Kjønn var viktig: Samfunnet måtte beskyttes mot gutters kriminalitet og jenters seksualitet. Ericsson trekker parallellene fra vår nære historie og fram til nåtiden. Stilt overfor dagens unge flyktninger skiller myndighetene fortsatt mellom verdige og uverdige trengende.