Brillebjørn får en babybjørn. Babyen har vært i magen til mamma kjempelenge, og Brillebjørn har gledet seg sånn til å få noen å leke med hjemme. Men plutselig kommer den ut, og så blir det bare: «Vent litt, Brillebjørn, hysj, Brillebjørn, babyen sover, Brillebjørn, mamma kan ikke nå, Brillebjørn.» Og babyen kan jo ikke leke engang. Kanskje det ikke er så morsomt å være storebjørn likevel?