I denne boken forteller Øystein Noreng historien om det norske oljeeventyret, og han retter et kritisk blikk på hvordan vi har håndtert rikdommen og hvordan rikdommen har forandret oss. Han kritiserer veivalg i Statoil og viser hvordan store ressurser er tapt. Han etterlyser en nødvendig satsning på forskning, infrastruktur og næringsutvikling, og sammenlikner dette med hvor mye vi i stedet har brukt på bistand og miljøvern. Prioriteringen av denne «myke» politikken har også et «hardt» motstykke: Norge har aldri brukt så mye oljepenger på kriger i utviklingsland som i denne perioden. Dette er en brannfakkel fra en av våre fremste kjennere av norsk oljepolitikk.