Thor Sørheims dikt er gjerne forankret i konkrete natursansninger, formidlet av et søkende blikk for de vekslende omgivelsene vi mennesker har levd og lever vårt liv i. I "Det faller så lett" beveger diktene seg i grenselandet mellom hulveger og motorveger, vare morgenstemninger og truende katastrofer. Gjennom tvil og undring, glede og raseri søker diktene etter holdeplasser for menneskene på en liten sårbar klode i et ufattelig stort univers.