Markens grøde (1917) er fra én side sett en historisk roman om utviklingen av nordnorsk jordbruk i siste halvdel av 1800-tallet, om nyrydding og om hamskiftet i bondesamfunnet med overgangen fra natural- til pengehushold.
Samtidig er det knapt tilfeldig at Hamsun skrev nettopp denne boken under 1. verdenskrig. Han mente folk trengte noe å tro på midt i all uro og fortvilelse. Romanen om nybrottsmannen Isak Sellanrå og hans kone Inger ble straks en av Hamsuns mest populære, og den var den direkte foranledningen til at han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.