Denne boken løfter frem det miljøet og de aktørene som betraktet unionen med Sverige som et udelt gode - de som tapte i 1905.

Gjennom det meste av unionstiden fylte personer tilknyttet Sibbern-slekten sentrale posisjoner i regjeringsapparatet. Unionskongene følte seg trygge på deres lojalitet. Man snakket om Sibbern-familien som et eget dynasti. Frederik Due, statsminister i Stockholm 1841-58, var gift med den musikalske og omsvermede Alethe Sibbern, som ble en førende skikkelse i Stockholms sosietetsliv. Og Dues etterfølger som statsminister var Alethes bror Georg Sibbern. Han satt i posten gjennom hele 1860-tallet, som regnes som unionens glanstid.

Hvordan var det private, indre liv i disse kretsene? Hvilke kulturelle krav ble stilt for å kunne ferdes i dette miljøet? Hva tok norske embetsmenn og deres familier med seg hjem fra Sverige?