Saids definitive hovedverk tar for seg Vestens oppfatninger av "Østen", og er en bejublet, vilt debattert og allerede kanonisert tekst innen kulturstudier verden over. Folk fra arabiske land har i århundrer blitt fremstilt som fremmede, ikke-rasjonelle og truende av vestlige vitenskapsmenn, forfattere og filosofer. Vesten og Østen er blitt oppfattet som to motpoler, der den første representerer opplysning og fornuft, mens den siste representerer sanselighet og mystikk. 

En uttalt hensikt med boken er å stimulere til å forstå forstå forholdet mellom Oksidenten og Orienten på nye måter. Fremfor å tenke at regionene som hverandres kulturelle motpoler, viser forfatteren at de overlapper hverandre på uttallige måter. I Orientalismen oppfordrer forfatteren oss til å fortsette å arbeide for en verden hvor ulike kulturer samarbeider og krysses med hverandre i mangfoldige møter.