Denne selvbiografiske romanen, som først ble utgitt i 1949, er ansett som ett av den eksistensialistiske litteraturens mesterverk og en milepæl i den homofile skjønnlitteraturens historie.

Med den intenst lyriske skrivestilen som er Jean Genets varemerke, rekonstruerer mannen som Jean Cocteau kalte den franske litteraturens mørke fyrste, sine tidlige år - tiden han tilbrakte som småforbryter og omstreifer, på reise gjennom Spania og Antwerpen, iblant på kryss og tvers over grensene i resten av Europa, alltid ett skritt foran myndighetene.