”Sorg kommer i så mange former. Den er som et lys som slås av og på. Den er der, og er uutholdelig, og så forsvinner den, fordi den er uutholdelig, fordi det ikke går an å ha den der hele tiden. Man fylles og tømmes.” Slik innledes Gjennom natten. Tannlege Karl Meyer opplever sitt livs verste redsel da sønnen tar sitt eget liv. Romanen omhandler hva man gjør når utroskap og selvmord legger alt i grus, og stiller gjennom det grunnleggende spørsmål ved erfaringen. Det er en mørk fortelling om sorgens og kjærlighetens uransakelige veier, med trekk fra drømmen, eventyret og skrekkromanen. Sæterbakken skriver svært presist og treffende, og beskriver det ubeskrivelige som ingen andre.