Disse bildene av det amerikanske "ville Vesten", som Robert Adams tok mellom 1975 og 1983, vekker et bredt spekter av minner, myter og anger i forhold til Amerikas siste skanse. På 1800-tallet startet denne skansen ved Missouri-elva. Bakenfor denne lå et landskap av storslagen og ren natur, som utfordret ånden og ga løfter om frelse. På det tidspunktet disse bildene ble tatt, hadde menneskehånd ikke så mye vansiret, som temmet, dette paradiset, og lagt igjen sine spor etter inntrengen nesten nonchalant, med en sikker følelse av absolutt overlegenhet. Adams avbildet denne inntrengenen med verken dom eller ironi; landskapet han viser har rett og slett blitt endret, redusert, gjort vanlig. Likevel gjør et nærmere ettersyn det tydelig at menneskehånden tross alt har sine begrensninger.

Denne boka ble først utgitt i 1980, og utgjorde da et vannskille i landskapsfotografiets historie, ved å ta opp igjen det ville Vestens sublimitet som verdt en uromantisk studie. Forbindelsen mellom Adams' arbeid og arbeidet til de pioneerene som undersøkte Vestens landskap mer enn hundre år tidligere - spesielt Timothy O'Sullivans - er trukket opp i denne omredigerte og betydelig større utgave av boka.